Skolevandring og klasseledelse

Abstract

Sammendrag Problemstilling og tema Skolevandring er et relativt nytt ledelsesverktøy i Norge og det finnes relativt lite forskning på dette området. Et av skolevandringens formål er å evaluere lærerens klasseledelse som har fått et nytt fokus etter PISA 2006 og bedre tall i PISA 2012. Denne oppgaven har som tema å se på mulige sammenhenger mellom skolevandringer og lærerens klasseledelse. Metode Det ble gjennomført observasjoner av åtte lærere på to ungdomsskoler under og etter skolevandringene, observasjoner av skolelederne og uformelle samtaler med skolelederne. Skolevandringens gjennomføring blir sammenlignet på tvers av skolene, mens skolevandringens gjennomføring og lærerens klasseledelse bare på de to skolene enkeltvis. Teoretisk Rammeverk Det blir hovedsakelig tatt utgangspunkt i teorier om god klasseledelse (Ogden), om lærerens fagdidaktiske kunnskap (Shulman) og om agency (Emirbayer og Mische, Biesta). Ledelsesperspektivet blir særlig ivaretatt ved å bruke Moos teori om «passende forstyrrelser» og Elstads teorier om strategisk samhandling og profesjonelle ansvarliggjøringsmekanismer. Funn og slutninger Til tross for retningslinjene i Skien kommune blir det gjennomført anmeldte og uanmeldte skolevandringer. Skolevandringene tar lengre tid enn anbefalt. Skolelederne intervenerer av og til direkte i undervisningen. Problemer i forbindelse med lærerens klasseledelse, for eksempel manglende læringsmål på tavla og forstyrrelser på grunn av elever som vil gå på toalett, har ikke blitt løst gjennom skolevandring. Noen av resultatene kan peke mot at uanmeldte skolevandringer gjør lærerne mer oppmerksomme på arbeidsro. Vår studie synliggjør at skolevandring kan ha en betydning for bruken av positive improvisasjoner. Mange lærere tyr til positive improvisasjoner, i noen tilfeller til tross for skolelederens intervensjoner. Det pekes på skolevandringens læringsøkologiske aspekt og en mulig sammenheng mellom skolevandring og utvikling av teacher agency.

Abstract Subject and approach Classroom walk-throughs are a relatively new management tool in Norway and the research in this domain is quite scarce. Classroom walk-troughs can be used for evaluating teachers classroom management which has come in the headlines after PISA 2006 and in which Norway reached a better score in PISA 2012. The purpose of this thesis is to look at a possible relationship between the headmaster s classroom walk-throughs and the teacher s classroom management. Method Eight teachers at two junior high schools were observed before and after classroom walk-throughs. Headmasters were observed and informal talks held with them. The results of the classroom walk-throughs at all schools were compared as a whole while comparisons between classroom walk-throughs and the teachers classroom management were made individually for each school. Theoretical Framework The main emphasis is put on theories of good classroom management (Ogden), the teachers pedagogical content knowledge (Shulman) and Agency (Emirbayer and Mische, Biesta). The leadership perspective is catered for by using Moos's theory of "appropriate interference" and Elstad s theories on strategic cooperation and professional responsibility mechanisms. Conclusions In spite of Skien Council's guidelines, both announced and unannounced classroom walk-throughs were conducted. More time than recommended was used to carry them out. On occasion, the headmasters intervened directly in the teaching. Classroom walk-throughs did not always solve the problems of class leadership, such as lack of learning objectives written at the blackboard and interruptions caused by pupils wanting to go to the toilet. Some of the results may indicate that unannounced classroom walk-throughs made the teachers more aware of students orderly working environment. Our study makes clear that classroom walk-throughs may influence the use of positive improvisations. Many teachers make use of positive improvisations, in some cases in spite of the headmaster's interventions. Classroom walk-throughs do not hinder positive improvisations. On the contrary, in some cases they encourage them. Attention is paid to the aspect of classroom walk-through as learning ecologies and a possible relationship between classroom walk-throughs and development of teacher agency.