| dc.description.abstract | I vår studie har vi undersøkt hvordan rektorer og lærere på to skoler forstår, arbeider med og stilles til ansvar for et godt psykososialt miljø. Hensikten har vært å finne ut hva skolene i vår undersøkelse gjør og hva som kan karakterisere et sunt miljø, og slik har vi hatt som mål at studien kan få betydning for hvilke tiltak det kan fokuseres om i jobben mot å følge opp elevenes rett til et godt skolemiljø i henhold til Opplæringsloven (1998) kapittel 9a. - Det er jo ikke bare engler vi har her da, er et utsagn fra en av informantene til studien vår, men alle elever har i følge loven uansett rett til et godt psykososialt læringsmiljø. Det er en individuell rett, og det er de forebyggende tiltakene i skolen som skal fremme den enkelte elevs helse og sørge for elevens trivsel, trygghet og sosiale tilhørighet, samtidig skal tiltakene fremme læring. Rektor har et selvstendig ansvar for elevenes rettigheter, men det har vist seg at det fortsatt er mange elever som utsettes for fysiske og psykiske belastninger i skolehverdagen, selv om elevens rett ble konkretisert i loven for over 10 år siden. Gjør ikke rektor jobben sin? Vi intervjuet rektor og lærere ved to skoler. Det kom fram at mange av skolenes informanter mente at det ikke bare er sunt for alle med konkurranse, slik skoleeier vil ha det til, men vi har et handlingsrom, blir det sagt, bare vi når målene. Studien har vist at rektorene tar et selvstendig ansvar for elevenes psykososiale læringsmiljø, og bruker sitt handlingsrom for å legge til rette for tiltak de finner hensiktsmessig på skolen de er leder for, men at det også er trivselsfremmende tiltak som ikke har fått oppmerksomhet. Vi fant også at det er store forskjeller i måten de håndterer oppdraget på og i de valgene de tar. Vår studie kan vise til at profesjonsrettet kompetanse kan ha betydning for hvordan rektor møter de ulike utfordringene de må forholde seg til, hvilke tiltak som iverksettes og hvordan handlingsrommet oppleves og utnyttes. Veien videre kan være å se nærmere på den etablerte definisjonen av hva mobbing er. Hvordan mobbing forstås kan få betydning i forhold til skoleeiers ønske om økt læringsutbytte, og samtidig kunne ha som målsetting at skolemiljøet skal være fritt for destruktiv atferd. Skal rektor kunne bære ansvaret for elevenes rett til et sunt, trygt og læringsutviklende skolemiljø for alle, så må kanskje mobbebegrepet omdefineres og forankres på nytt hos alle. Først da kan kanskje rektor utnytte sitt handlingsrom, og rette fokus om adekvate forebyggende tiltak for å nå målet, - elevenes rett til et sunt arbeidsmiljø. | nor |