Fra kaos til filmpremiere Historien om sammenslåingen av de kirurgiske sengepostene for barn på Rikshospitalet

Abstract

I 2010 ble Aker sykehus, Ullevål sykehus og Rikshospitalet-Radiumhospitalet slått sammen til et sykehus. Hovedhensikten var å samle funksjoner slik at det ikke var fler avdelinger som behandlet samme pasientgruppe. Det ble vedtatt at de fleste lands- og regionsfunksjoner skulle flyttes til Rikshosptalet. Dette innebar omstrukturering av sykehusavdelingene ved de berørte sykehusene. På Rikshospitalet måtte en gjøre plass til flere pasienter. Dette førte til endringer ved den avdelingen jeg jobbet ved nevrokiurgisk barnepost. Det ble først opprettet en dagavdeling for kirurgiske barnepasienter slik at de pasientene som ikke hadde behov for å ligge i en sengepost, ikke ble liggende der. Dette reflekterte L(aveste)E(ffektive)O(msorgs)N(ivå)- prinsippet. Neste trinn var å slå sammen flere fagområder innenfor kirurgi til barn for å kunne danne robuste avdelinger. Etter opprettelsen av kirurgisk dagavdeling for barn var det ikke like mange pasienter ved hver avdeling; noen hadde også nokså få. Prosessen rundt sammenslåing gikk fort, kanskje for fort. Protestene i personalgruppen og etter hvert også hos noen pårørende, ble etter hvert høylydte. Protestene foregikk ved mail og brevskriving både til avdelings-, klinikk- og sykehusledelsen. Noen pårørende benyttet seg av massemedia. Etter hvert ble trykket så stort at ledelsen ved sykehuset måtte revurdere noen av sine vedtak. Selv etter retretten fra ledelsens side var det fortsatt uro i organisasjonen over et år etter at sammenslåingen var etablert. Det tok godt og vel et år før situasjonen begynte å normalisere seg og det igjen var mulig å gi så god pasientbehandling som ønskelig. Fortsatt er deler av personalgruppen sårbar for stress og endringer eller rykter om endringer. Hva kan vi lære av dette. Kunne noe av dette vært unngått? Konklusjonen er at noe av dette kunne vært unngått hvis ledelsen hadde lyttet mer til de ansatte, at alle ansatte hadde vært mer involvert og en hadde gitt prosessen mer tid. Det skjedde også en nedbemanning i forkant av prosessen som var uheldig. Det er bedre å gå inn i en omstillingsprosess med god bemanning, siden en må forvente en viss personalflukt ved omstillinger.