«Smil du, bare smil!»

Abstract

Tema for mitt undersøkelsesverk er møter mellom barnevernsarbeidere og foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn. Oppgavens hovedkilder er kvalitative intervju med henholdsvis foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn som har erfaringer fra møter med barnevernet, og med barnevernsarbeidere som har erfaringer fra møter med foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn. Hovedspørsmål i oppgaven er: - Hvordan opplever barnevernsarbeidere møtet med foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn, og hvilke erfaringer gjør de seg? - Hvordan opplever foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn møtet med barnevernsarbeidere, og hvilke erfaringer gjør de seg? Teoretiske referanserammer i denne oppgaven er sosialkonstruktivisme og hermeneutikk. Oppgavens hensikt er å belyse hvordan henholdsvis barnevernsarbeidere og foreldre opplever hva som er barnets beste og hva omsorg og trygghet innebærer i ulike kontekster, og hva som oppleves som utfordrende i kontakten mellom barnevernsarbeidere og foreldre med etnisk minoritetsbakgrunn. Både i intervjuene med barnevernsarbeiderne og foreldrene med etnisk minoritetsbakgrunn beskrives ulike versjoner av den første kontaktetableringen. Denne foregår per brev, telefon og/eller uanmeldt hjemmebesøk. I intervjuene med foreldrene fremkommer det at måten barnevernsarbeiderne etablerer den første kontakten på har en sentral betydning for hvordan kontakten mellom dem kommer til å utvikle seg, hvordan foreldrene opplever denne og hvordan kontaktformen preger foreldrenes tillit og forventninger. Foreldrene beskriver manglende forståelse for informasjonsinnhold og for hva deres partsrettigheter innebærer, de beskriver en forkledd og tvetydig tolkning av sine væremåter, og de beskriver forvirring angående hva som er riktig av det de kan si og gjøre. I intervjuene med barnevernsarbeiderne kom det frem at det å formidle fullstendig informasjon om en barnevernssak, undersøkelsesfremgang og foreldrenes partsrettigheter har en vesentlig betydning, og dette relateres til åpenhet som kan skape tillit og en god samarbeidsrelasjon. Studien viser at barnevernsarbeiderne har en universell og standardisert fremgangsmåte når det gjelder formidling av informasjon, beslutninger og vurderinger vedrørende foreldrenes omsorgskompetanse. Dette gjelder også fortolkninger av handlinger og situasjoner, som er preget av en satt forståelse som baserer seg på en mer eller mindre dynamisk og forskningsbasert tilnærming. Det handler om å formidle informasjonen på en tilrettelagt måte som skaper språklig og innholdsmessig forståelse av informasjon og partsrettigheter. Det er også essensielt å konstruere en felles forståelse av situasjoner hvor momenter som barnets beste, trygghet og omsorg har en vesentlig betydning for vurderingsgrunnlag, og det handler om å tydeliggjøre handlingsbakgrunn der hvor voldselementet er sentralt for foreldrenes måling av omsorgskompetanse og retten til å ha sine barn. Ut fra denne felleskonstruerte forståelsen skal man ideelt sett utforme tiltak som både foreldrene og barnevernet opplever er til hjelp i situasjonen de befinner seg i.

The object of this examination paper is the primary meeting between parents of a minority background and child welfare workers. My main sources are qualitative interviews with parents of a minority background and child welfare workers, and where I shed a light on each party s experiences from these meetings. The main question is: - How do parents of a minority background experience these meeting? - How do the child welfare workers experience these meetings? The theoretical frame of this paper is social constructivism and hermeneutics. My aim is to shed a light on how child welfare workers and minority background parents respectively feel about the question of what is beneficial for their children, how care and security relate to different contexts, and what are perceived to be challenges in the meetings between the child care workers and the parents. There are different versions of the primary interactions as narrated by the workers or the parents. These are carried out through letters, phone calls or/and unannounced home calls. Interviews reveal that how the child welfare workers establish contact is of vital importance for the future interactions. It has an impact on the parents experience, feeling of trust and their expectations. The parents describe a lack in comprehension regarding information and content and their own rights. They also describe confusion regarding expectations towards their own conduct and mode of expression, and they feel misunderstood and subject to misinterpretation. The interviews revealed it is of vital importance to share comprehensive information regarding child welfare cases, progress in investigations and parents rights. This is in order to create a sense of openness and trust to help collaboration. The study shows that the child welfare workers utilise a universal and standardised approach regarding information, decisions and assessments where the parents competence for child care are concerned. This also applies to interpretations of actions and situations. Here one recognises a fixed understanding based on a more or less dynamic and science based approach. The vital point is sharing information on a prepared basis, which creates understanding regarding language, content and parents rights. It is also essential that a common understanding is created concerning situations where children s welfare, security and care are the vital points for assessment. Reasons and backgrounds for violence in child rearing also need to be examined in order to estimate parents competence and the right to keep their own children. From this common understanding measures are to be taken in order to provide a kind of help and support both parents and child welfare workers feel is beneficial.