| dc.description.abstract | I oppgaven har jeg undersøkt om det finnes pilegrimsmotiv i bildene jeg har valgt fra Caravaggios materiale, og i tilfelle hva slags. Først er det viktig å si at jeg trekker en bred ramme for pilegrimen. Jeg tar utgangspunkt i at livet i barokken helhetlig ble sett som pilegrimsreise, menneske var under Guds blikk . I lys av det, har jeg lest de første portretter og sjangerbildene hans. Jeg har trukket frem det som har vært oppfattet som særpreg og ofte ble kritisert i senere bilder– at de syntes frosset fast i øyeblikk, uten bevegelse. Men som Pamela Jones (ref, forskningshistorie) sier, var det noen som likte ham og ville ha kunsten hans. Hvorfor ville de det? At de visste hva de ville ha, kom til syne da de refuserte den første utgaven han malte av Paulus omvendelse , der han hadde malt Damaskushendelsen som en objektiv hendelse. Han måtte male en ny utgave, i den nye utgaven er Damaskushendelsen en indre opplevelse, som bare Paulus eller Saulus opplever. Dette viser det indre som stedet for transformasjon og prosesser.Neri sa at livet i bønn var en pilegrimsreise.Tiden Caravaggio levde i higet etter transformasjon. Pilegrimsreisen ble sett som både en ytre og en indre reise. Oppdragsgiverne hans i Roma var knyttet til samme miljø, de fleste hadde humanistisk bakgrunn, de var musikk og kunstelskere som likte det sanselige. Noe også bildene til Caravaggio gir uttrykk for. Men samtidig er bildene hans dypt åndelige, slik den indre transformasjon blir skildret i kallelsen av Matteus – i det Hellige øyeblikket der Matteus verken er toller eller apostel. I min oppgave tolker jeg dette som et liminalt øyeblikk og setter det inn i et pilegrimsperspektiv. Caravaggio fanger inn disse hellige øyeblikk. Men oppgaven min begynner med et opplagt pilegrimsmotiv som Madonna de Loreto i en pilegrimskirke i Roma. De fattige pilegrimene blir trukket frem, men også Maria, og flere bilder hvor hun opptrer – pilegrimenes mor, - i Gravleggelsen og i Marias død for å vise Caravaggios uidealiserte skildring av henne, av kvinnen. Jeg tar deretter og ser på Caravaggios første portretter og sjangerbilder i et større pilegrimsperspektiv, men lar de samtidig også bare være portretter og sjangerbilder. Bildene er: Kortspillerne, Spådamen, Gutt skreller frukt, Gutt bitt sv skorpion, Matteus kallelse, Matteus og engelen, Matteus martyrie, Gutt med frukt kurv, Angrende Maria Magdalene, Hvile under flukt til Egypt, Bacchus, - og mange flere, de er å finne i et vedlegg bak i oppgaven, med sidehenvisning. Omtrent i den rekkefølgen har jeg tatt dem i begynnelsen av oppgaven. Ikke kronologisk, men brukt dem for å belyse et mulig pilegrimmotiv. Jeg skriver allikevel om livet hans fra begynnelse til slutt. Jeg har med bilder som bare er portretter, og ikke har noen betydning i forhold til et pilegrimsmotiv. I denne prosessen har jeg benyttet litteratur, nevnt under forskningshistorien og i litteraturlisten. Jeg har brakt inn kontekst og trukket linjer der det er relevant, samt tatt i bruk annet sammenlignende billedmateriale fra andre kunstneres bilder (komparativt), for å få frem særpreget ved det som kan være et pilegrimsmotiv hos Caravaggio. Jeg har også sammenlignet noen av bildene hans med hverandre fra forskjellige perioder, og forskjeller i bildene fra hvilke oppdragsgivere han har hatt. Bildenes resepsjonshistorie har blitt brukt som verktøy, med fokus på hva det var oppdragsgivere og Caravaggio ville meddele som var så provoserende. Perioden i Roma adskiller seg også sterkt fra tiden i eksil, eller på flukt etter en slåsskamp som endte i drap. Særlig tiden på Malta er et skille i pilegrimsmotivet. Jeg har forsøkt å anvende Victor Turners analyse av pilegrimsreisen, der pilegrimsreisen sees som en form for overgangsrite delt i tre ledd: 1) atskillelse fra hverdagslivet, det kan være reisens begynnelse; 2) grensetilstanden, der pilegrimen befinner seg i en hellig tilstand, det er selve reisen, oppholdet på det hellige stedet; 3) gjeninntredelse i hverdagslivet. Jeg har i oppgaven brukt uttrykk fra Turners utvidete liminalteori, med utgangspunkt i Van Genneps tretrinnsteori om initiasjonsriten: separasjon - pre-liminal, transitasjon – liminal og reinkorperering - postliminal. Det vil si at jeg har brukt uttrykk som liminal for å betegne det som er aktuelt i forbindelse med pilegrimsmotivet – den hellige tilstanden, reisen og veien. Oppgaven har en innledning som tar for seg pilegrimsreisen både indre og ytre i et historisk tilbakeblikk, i et forsøk på å knytte motivene inn i en tradisjon. | nor |