Hide metadata

dc.contributor.authorWold, Frøydis Fremstad
dc.date.accessioned2014-08-14T22:00:28Z
dc.date.available2014-08-14T22:00:28Z
dc.date.issued2014
dc.identifier.citationWold, Frøydis Fremstad. Utdaterte verktøy. En studie av risikoer knyttet til politiets straffesakssystemer.. Master thesis, University of Oslo, 2014
dc.identifier.urihttp://hdl.handle.net/10852/39864
dc.description.abstractSammendrag Utdaterte verktøy. En studie av risikoer knyttet til politiets straffesakssystemer. Av: Frøydis Fremstad Wold Veileder: Liv Finstad Levert ved: Institutt for kriminologi og rettssosiologi, Universitetet i Oslo Vår 2014 Denne studien tar for seg risikoer knyttet til politiets straffesakssystemer, risikoenes mulige konsekvenser for politiets oppgaveløsning og hva risikosituasjonen gjør med publikum og deres tillit til politiet. Straffesakssystemene er verktøy som skal bidra til at politiet kan løse sine oppgaver på en effektiv måte. For å identifisere viktige utfordringer knyttet til straffesakssystemene har jeg intervjuet informanter med ulike roller innenfor disse systemene. En bruker, en systemspesialist, en straffesaksekspert og en jurist. Diskusjonen i oppgaven konsentrerer seg rundt følgende forskningsspørsmål: - Politiet er i ferd med å utvikle nye straffesakssystemener. Hvilke risikoer knyttet til dagens straffesakssystemer gjør at det er behov for nye systemer? - Hvordan påvirker risikoene i straffesakssystemene politiets mulighet for effektiv oppgaveløsning? - Flere forskere hevder at vi lever i et risikosamfunn. Hva gjør risikoene i straffesakssystemene med de registrerte og publikums tillit til politiet? - Hvordan snu IKT-utviklingstrenden i politiet for å unngå å komme i en tilsvarende situasjon med utdaterte straffesakssystemer igjen? Informantene har fortalt at behovet for nye straffesakssystemer er tilstede og at det foreligger flere risikoer knyttet til dagens løsninger. Utfordringene ved straffesakssystemene er kjent både internt og eksternt. Hovedformålet med oppgaven er å bidra til en dypere forståelse av politiets IKT-situasjon sett i et risikoperspektiv og å vise hva som kan skje dersom risikoene blir reelle. Dette drøftes i sammenheng med rettssikkerhet og tillit. Flere offentlige rapporter har over tid påpekt utfordringer knyttet til straffesakssystemene og politikerne har omsider bevilget penger. Politiet er derfor nå i ferd med å utvikle nye systemer og MERVERDIprogrammet har ansvaret for utviklingen som forventes ferdigstilt i år 2021. Enn så lenge må politiet leve med utfordringene. Det empiriske materialet mitt viser at det foreligger risiko knyttet til tekniske feil, kodeverk, statistikk, ulik registreringspraksis, kunnskapsdeling og informasjonsflyt. I dette ligger det at det kan oppstå feil i systemene, driftsavbrudd og kollaps. Systemenes lave brukervennlighet gjør at informasjonsinnhenting og registrering er mer komplisert enn det burde være. Noe av det som skaper ekstra press på behovet for nye systemløsninger, er at den kommende politiregisterloven stiller krav til blant annet logging og sporing som dagens systemer ikke imøtekommer. Manglende funksjoner for logging og sporing gjør at det er vanskelig å oppdage dersom noen urettmessig bruker systemene. Det er også vedtatt en ny straffelov som ikke kan tre i kraft fordi det ikke er teknisk mulig for straffesakssystemene å håndtere nytt lovverk. Dagens straffelov er over hundre år gammel, og gjenspeiler derfor ikke, i tilstrekkelig grad, samfunnets oppfatning av rett og galt. Ifølge informantene, rammer risikoelementene ved straffesakssystemene først og fremst brukerne, ved at de ikke får utført sine arbeidsoppgaver raskt og effektivt, men den praktiske betydningen er vanskelig å måle. Det er ikke slik at risikoene knyttet til systemene er noe politiet velger å ha fordi det gjør at de kan oppklare mer kriminalitet, snarere tvert imot. De registrerte kan også rammes fordi registrert informasjon er mangelfull eller feil. Publikum kan rammes fordi politiet ikke får løst sine oppgaver på en like tilfredsstillende måte som de kunne gjort med nyere straffesakssystemer. Risikoene kunne gjort at publikums tillit til politiet svekkes, men undersøkelser viser at politiet har en relativt høy tillitsrate. Risikovurderinger er svært utbredt i dagens samfunn. Når det gjelder straffesakssystemene har politiet ikke foretatt systematiske risikovurderinger av dem. Underveis drøftes betydningen av dette, og hva slike risikovurderinger kunne bidratt med. Jeg har identifisert risikofaktorer gjennom mine informanter og sett på noen mulige konsekvenser. Flere kriminologer hevder at mer kunnskap om risiko bidrar til å avdekke mer risiko. Det er et kjent faktum at det er risikoer knyttet til straffesakssystemene, nå er det viktigste å unngå å havne i samme situasjon igjen. Derfor har jeg sett på hvilke tiltak som er satt i gang og foreslår ytterligere tiltak som kan settes i gang for å redusere risikoene.nor
dc.description.abstractAbstract Means out of date. A study on risks in the Norwegian police criminal offences system. By: Frøydis Fremstad Wold Supervisor: Liv Finstad Submitted at: The Department of Criminology and Sociology of Law University of Oslo Spring 2014 This paper examines risks in the police computer systems for criminal offences, how the risks affects police work and how the risk situation influence the public and their trust in police. The criminal offence system is a tool that shall make it possible for the police to solve their tasks in an efficient way. To identify important challenges I have interviewed people with various roles within the criminal offence system. One who uses the systems in everyday work, a systems specialist, an expert in criminal justice and one lawyer. The discussion of this paper focuses around the following research questions: - The police is about to develop new systems for criminal offences. What kind of risks is there in the system of today that makes it necessary to develop new ones? - How does the risks in the criminal offence systems affect the possibilities for the police to work efficiently? - Several scientist claims that we live in a risk society. How does the risks in the criminal offences systems affects the registered people and the public trust in police? - How can the police turn around the non-working technology development trend to avoid getting caught in the same situation again? The informants explained that there is a need for new criminal offence systems and that there are risks in the systems of today. The current challenge in the criminal offence systems is known by both the police and the citizens. The purpose with this paper is to make people understand the police technology situation in a risk perspective and to show what might happen if the risks becomes real. This will be argued in coherence of rule of law and trust. Several public rapports have over time pointed out the challenges and the politics has at last granted money. Therefore, the police are now developing new systems and a project named MERVERDIprogrammet is responsible for the process, which is expected to be done in the year of 2021. While waiting the police have to live with the challenges. My empiric work shows that there is risks in/for technical errors, codes, statistic, routine nonconformity, knowledge sharing and information flow. That means operation cut, defect and fault is possible. The low user friendliness of the systems makes registration more complicated than necessary. Upcoming new law for registration have requirement for tracking and logging, functionality that is not available today. Lacking functionality for tracking and logging makes it hard to uncover illegitimated use of the systems and makes the pressure for new systems even more highlighted. Also, a new law of penalty is adopted, but it is not valid because the criminal offence systems cannot handle it technically. Today s law of penalty is over 100 years old and therefore the society s view of right and wrong is not reflected in laws currently in force. According to my informants, the risks in the criminal offence systems first effects the users because they cannot do their job efficiently, but the real effects are hard to measure. The police does not choose to live with the risks in the criminal offence systems so that they can stop more criminals it is rather the opposite. The registered people can be affected because registered information is uncompleted or wrong. The public might be affected because the police is not able to solve their tasks as satisfying as they could with newer systems. One consequence of the risks might be low trust in the police by the public, but research shows that the police have a high amount of trust. Analysis of risk is very popular in today s society. The police has not analysed the risks in the criminal offence systems. I discuss the meaning of this and what these analysis could have contributed. I have identified some risks threw my informants and looked at possible consequences. Several criminologists assert more knowledge about risk only contributes to find even more risk. It is a known fact that there are risks in the criminal offence systems, now it is important not to develop the same situation all over again. Therefore I have been looking into what measures that have been done and suggests additional measures that could be made to reduce the risks.eng
dc.language.isonor
dc.subjectRisiko
dc.subjectrisikoanalyse
dc.subjectrisikostyring
dc.subjectpoliti
dc.subjectIKT
dc.subjecttillit
dc.subjectrisk
dc.subjectrisk
dc.subjectanalysis
dc.subjectpolice
dc.titleUtdaterte verktøy. En studie av risikoer knyttet til politiets straffesakssystemer.nor
dc.titleMeans out of date. A study on risks in the Norwegian police criminal offences system.eng
dc.typeMaster thesis
dc.date.updated2014-08-14T22:00:28Z
dc.creator.authorWold, Frøydis Fremstad
dc.identifier.urnURN:NBN:no-44634
dc.type.documentMasteroppgave
dc.identifier.fulltextFulltext https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/39864/1/Masteroppgaven.pdf


Files in this item

Appears in the following Collection

Hide metadata