Samfunnsvern? En studie av rettens vurderinger i saker om løslatelse fra forvaring.

Abstract

Temaet for masteroppgaven er løslatelse fra forvaring og samfunnsvern. Forskningsspørsmålene handler om hvordan retten vurderer gjentagelsesfare i saker om løslatelse, og hvordan rettens vurderinger kan bidra til å belyse forvaringsordningens formål om å beskytte samfunnet mot ny, alvorlig kriminalitet. I undersøkelsen er det benyttet kvalitativ dokumentanalyse av 33 dommer i saker om løslatelse fra forvaring. Den ene halvparten er dommer hvor retten besluttet løslatelse, og den andre er dommer hvor retten forlenget eller opprettholdt forvaringen. Oppgaven er basert på et konsensusteoretisk perspektiv på kriminalitet og straff, hvor straffesystemet betraktes som et resultat av stor grad av enighet i befolkningen om at staten skal beskytte sine borgere mot overgrep fra hverandre, og at de som bryter denne enigheten kan straffes for det. Jeg argumenterer for at det er legitimt at staten griper inn i enkeltindividers frihet for å beskytte andre personer mot å bli utsatt for alvorlig kriminalitet. Med utgangspunkt i dette inntar jeg et samfunnsvernperspektiv. Det innebærer at lovens formål om ivaretagelse av samfunnsvernet blir hovedfokus i analysen av rettens vurderinger. Hovedkonklusjonene kan sammenfattes på følgende måte: For det første kan det se ut til at domstolene ikke har lykkes med å tydeliggjøre hvilke minimumskrav som stilles til endring for at forvaringsdømte kan bli løslatt. Dette er problematisk fordi man ikke vet hvilket risikonivå domstolene mener er akseptabelt, og nivået virker vilkårlig fra sak til sak. For det andre kan det være et validitetsproblem knyttet til bevis om atferd i fengsel, når dette brukes for å si noe om hvordan man tror domfeltes atferd vil være i frihet etter løslatelse. Det vil si at det kan stilles spørsmål ved overførbarheten til de fleste bevisene som brukes i løslatelsessakene. Problemet forsterkes av at få forvaringsdømte overføres til lavere sikkerhetsnivå i løpet av soningen, og at informasjonen bevisene baseres på hovedsakelig er hentet fra atferd i lukket institusjon. Mange av utfordringene for ivaretagelsen av samfunnsvernet er like så utfordrende som ivaretagelsen av domfeltes rettssikkerhet. Dette inkluderer mine funn. Generelt kan det stilles spørsmål ved forvaringsstraffens evne til ivaretagelse av samfunnsvernet. Ordningen er basert på prediksjon av atferd, og rettens vurderinger i løslatelsessakene baseres hovedsakelig på forklaringer om domfeltes atferd i lukket institusjon. Ut ifra dette skal retten vurdere begreper som "endring" og domfeltes "sosiale og personlige funksjonsevne". Vi har ikke sikre metoder for å endre folks atferd, eller for å måle en eventuell endring. Det er sannsynlig at dette vil innebære mer bruk av skjønn fra rettens side, enn det som er tilfelle i andre rettssaker. Det kan dermed se ut til at selve grunnlaget er svakt for en ordning med selektiv inkapasitering, hvor vurderinger av endring i atferd basert på opphold i institusjon skal kunne predikere fremtidige handlinger for å avgjøre om løslatelse er forsvarlig.