Mer enn klasse: Betydningen av «etnisk kapital» og «subkulturell kapital» for utdanningsatferd blant etterkommere av innvandrere

Abstract

Temaet for avhandlingen er utdanningsatferd (skoleprestasjoner og utdanningsvalg) blant etterkommere av innvandrere fra Vietnam, Pakistan og India. Tidligere forskning viser at klassebakgrunn er av mindre betydning for utdanningsatferd blant etterkommere enn hos majoritetsbefolkningen. Det forstås som at klasse ikke fungerer på samme måte blant etterkommere, og at tradisjonelle forklaringsmodeller kommer til kort. På utdanningsfeltet har dette framstått som en sosiologisk gåte, og avhandlingen er et bidrag for å løse denne gåten. Hovedargumentet i avhandlingen er at etnisk kapital og subkulturelle kapitalformer er viktig for å forstå utdanningsatferd blant etterkommere, og at kulturelle praksiser og rasjonelle vurderinger knyttet til disse kapitalformene viser hvorfor tradisjonelle ulikhetsforklaringer ikke strekker til. I den første artikkelen viser vi ved bruk av registerdata at foreldrenes utdanningsnivå ikke kan forklare det relativt høye prestasjonsnivået blant etterkommere av vietnamesiske innvandrere, og at foreldrenes utdanning betyr mindre enn blant unge med norske foreldre. Det kvalitative materialet viser at de unges prestasjoner og utdanning kan ses som tegn på takknemlighet overfor foreldrene. Vi argumenterer for at takknemlighetspraksisen ikke er velegnet til å forklare utdanningssuksess blant etterkommere av vietnamesiske innvandrere spesielt, men at det er en sannsynlig forklaring på utdanningsdrivet man finner hos flere etterkommergrupper. Ut fra det kvalitative materialet framsetter vi en hypotese om at foreldrestil påvirker de unges prestasjoner, der «lydighet og åpenhet» ses som mer fordelaktig enn «lydighet og underkastelse», og at dette kan kobles til foreldrenes utdanningsnivå fra Vietnam. Gjennom surveydata finner vi støtte for sammenhengene, men de er ganske svake. I den andre artikkelen, som tar utgangspunkt i 23 intervjuer med etterkommere av innvandrere fra India eller Pakistan, undersøkes hvorfor det er viktig for de unge å innfri foreldrenes utdanningsønsker. I artikkelen benyttes sosial kapital som et analytisk rammeverk for å forstå de unges utdanningsatferd. De unges fortellinger viser at takknemlighetspraksis, en normativ identitet, og den betydning de unges utdanning har for familiens posisjon i det etniske nettverket, er viktig for å forstå de unges utdanningsatferd. Gjennom slike kulturelle aspekter er det mulig å forstå utdanningsdrivet blant etterkommere. Hensikten med den tredje artikkelen er å vise hvordan ulikhetsdimensjoner i det etniske nettverket kan utgjøre en supplerende forklaring til vektleggingen av klassebakgrunn og sosial kapital i studier av utdanningsatferd blant etterkommere av innvandrere. I artikkelen benyttes begrepet om subkultur og subkulturell kapital for å analysere dette. Tematikken belyses ved 23 dybdeintervjuer med unge voksne etterkommere av innvandrere fra India og Pakistan. Vektlegging av ulike kapitalformer, som økonomisk kapital, utdanningskapital og kaste påvirker de unges mobilitetsstrategier. Skillet mellom by og land, som kan forstås som en måte å diskursivt kategorisere mer klassebaserte forskjeller, er også av betydning. I den fjerde artikkelen undersøker jeg hvilke kostnader etnisk kapital kan ha. Artikkelen baserer seg på dybdeintervjuer med unge voksne etterkommere av innvandrere fra India og Pakistan og minoritetsrådgivere i den videregående skole. Funnene i artikkelen viser at foreldrenes sosiale kontroll kan være ufordelaktig for de unges suksess i utdanningssystemet og at det kan ha omkostninger for de unge i form av manglende autonomi. Mangel på autonomi og det å føle seg kontrollert er særlig belastende når det kombineres med psykisk og fysisk vold. Selv om etnisk kapital er fordelaktig for noen, og kan bidra til å forklare utdanningsdrivet, kan etnisk kapital ha motsatt effekt for andre. Det gjør at etnisk kapital som begrep er egnet til å forklare polariseringen i utdanningssystemet blant etterkommere av innvandrere.

This thesis explores educational outcomes (school performance and educational choice) among descendants of immigrants from Vietnam, Pakistan and India. Previous research show that class is of less importance among descendants of immigrants than among majority population. This indicates that class does not affect educational outcomes in the same way among descendants, and that traditional explanation models are not enough. This is seen as a sociological puzzle. The thesis is meant to be a contribution to the solving of this puzzle. The main argument in the thesis is that ethnic capital and subcultural capital are relevant for understanding educational outcomes among descendants. Both cultural and rational reasoning related to these capital forms show why we need more than traditional theories of inequality to explain both primary and secondary effects among descendants of immigrants. The first article investigates the role of parental education and family relations in explaining the relatively-high school performance among youth of Vietnamese origin in Norway. We use quantitative register data, qualitative data from in-depth interviews and survey data. Our results indicate that parental education does not explain their offspring’s relatively high educational performance, nor does parental education per se seem to impact as much compared to pupils of majority background. The qualitative data suggests that family relations can provide a more promising approach to understanding these Vietnamese youths’ educational success and differences. This is partly supported by the survey data, although the correlations are weaker than expected. The youths tell that their educational performance may be seen as a token of appreciation towards their parents. The «debt of gratitude» do not explain the relatively success among Vietnamese youth, but is likely to explain the educational drive that is seen among descendants of immigrants in general. In the second article I investigate why it is important to fulfill parents’ educational expectations, and how parents influence their children’s decision making. Based on qualitative in-depth interviews among youths of Pakistani and Indian origin, I find that the youths’ education is important to the family’s reputation within their ethnic network. Several of the young adults see their education as a token of appreciation towards their parents, although not all of them hold this view. For most of these youths, their parents’ strong educational ambition is beneficial for school adaptation. Drawing on previous research and this data material, I conclude that four aspects are of importance when looking at educational choices among immigrant youths: the youths’ socioeconomic position in Norwegian society, their minority position in the Norwegian society, the family’s migration history and their position in an ethnic network. Based on qualitative in-depth interviews among young adults of Pakistani and Indian origin, the third article analyses the ways in which different inequality dimensions, embedded in the ethnic community, influence educational outcomes. The concept of subculture and subcultural capital is analytically used to explore this. Previous research has shown that class-related factors are of less value in explaining educational outcomes among descendants of immigrants. The main purpose of this article is to analyse how «new» and «old» forms of capital are important for internal differentiation. Both economic and educational capital, caste and the urban/rural division are forms of capital that affect the importance of class in educational outcomes. In the fourth article I explore the costs and sacrifices of ethnic capital for education, and in what ways ethnic capital may explain educational failure. I use qualitative interviews among youths of Pakistani and Indian origin and «minority-counselors» working in upper secondary school to answer these questions. The findings suggest that parents’ social control may lead to unbeneficial educational outcomes and lack of autonomy, especially when combined with physical or psychic violence. Although beneficial for some, ethnic capital may have the opposite effect for others. Hence, ethnic capital could explain the polarization that exists among ethnic minority groups regarding educational outcomes.