Tittel: Hva er barnets beste i asylsaker? - en drøfting av dagens praksis med utgangspunkt i en psykologisk tilnærming til begrepet

Abstract

Bakgrunn: Prinsippet om barnets beste og barnets-beste-vurderinger i asylsaker har i liten grad vært undersøkt tidligere fra et psykologisk perspektiv. Bakgrunnen for dette prosjektet har vært Barnekonvensjonens artikkel 3, nr. 1 om hensynet til barnets beste. Et siktemål i undersøkelsen har vært å komme frem til en tydeligere forståelse av barnets beste begrepet, og hva som legges til grunn for barnets-beste-vurderinger basert på psykologisk kunnskap. Metode: For å undersøke dette, intervjuet jeg åtte informanter med psykologisk bakgrunn. Semistrukturerte en-til-en intervju ble gjennomført på informantenes arbeidssted i ulike deler av Norge. Lydfilene ble deretter transkribert og analysert, og presentert i resultatkapitelet. For å få et rammeverk til drøftingen i oppgaven tok jeg en gjennomgang av de juridiske retningslinjene som ligger til grunn for barnets-beste-vurderinger. I diskusjon blir resultatene sett nærmere på i lys av psykologisk teori. Resultater: Informantene gav uttrykk for at barnets beste begrepet er et mangfoldig begrep, og at barnets-beste-vurderinger må være tuftet på psykologisk kunnskap. Denne kunnskapen gir oss en forståelse av hvilke risiko- og beskyttelsesfaktorer som ligger til grunn for barns utvikling. Informantene la særlig vekt på sentrale aspekter som tilknytning, traume- og kulturforståelse. Samtidig uttrykte de en bekymring for at psykologisk kunnskap er mangelfull ved norsk asylpraksis. Konklusjon: Denne undersøkelsen viser at psykologisk kunnskap er viktig, men også nødvendig for å få en bedre forståelse av barns psykologiske utvikling, og hvilke faktorer som er viktige i barnets-beste-vurderinger. Samtidig trenger vi mer psykologisk kompetanse og gjennomslagskraft for å kunne ivareta asylbarna på en bedre måte.