Orkesterkultur. Kjønn og rolleforståelse i Kringkastingsorkestret.

Abstract

I hvilken grad inngår de formelle og uformelle maktstrukturene i Kringkastingsorkesteret (heretter KORK) som kilde til bestemte forestillinger om kjønn? Og motsatt, hvordan bidrar bestemte forestillinger om kjønn til å forme strukturene? Har måten KORK er organisert på, det svært vide repertoaret og utstrakt konsertvirksomhet betydning for hvordan de sosiale mekanismene kommer til uttrykk? For å få svar på disse spørsmålene har jeg gjort syv dybdeintervjuer av personer som er tilknyttet KORK. Oppgavens materiale er i hovedsak empirien fra disse intervjuene. Jeg forsøker å gi et bilde av hva/hvem dette orkestret er, med tanke på dets funksjon i NRK og i norsk musikkliv, og hvordan det er å jobbe her. Gjennom å skissere noen viktige hendelser i KORKs historie, samt presentere hvordan intervjupersonene beskriver orkestret både fra ut- og innsiden, prøver jeg å få fram hva som er spesifikt for akkurat dette orkestret. I analysekapitlet får vi innblikk i hvilke mekanismer som utspiller seg i et orkester og hvordan dette ser ut i KORK. Intervjupersonene forteller om hvordan de opplever kjønnsrollemønsteret i KORK og hva de tror kan være årsakene til det de erfarer. Empirien knyttes til sentrale teorier om makt og kjønn, og også til debatter i norsk musikk- og kulturliv.