Abstract
Nanoteknologien går hovedsakelig ut på å fremstille og manipulere materialer på nanometerskalaen og gjør det mulig å produsere nye materialer med nye egenskaper. Nanoteknologisk produksjon trolig vil ha dramatisk innvirkning på vår infrastruktur som en ny og fremadstormende teknologi. Som et insentiv til industriell og kommersiell innovasjon, spiller patentretten naturligvis en viktig rolle i denne teknologiske utviklingen. Enhver raskt utviklende og banebrytende teknologi fører imidlertidig med seg omfattende immaterialrettslige aspekter. Det er en bred konsensus om at ved siden av å være en relativ ny teknologi med få standardiserte terminologier, kan nanoteknologien skape en rekke utfordringer for det gjeldende patentsystemet både i Europa og internasjonalt. Dette arbeidets overordnede problemstilling er aktuelle og relevante utfordringer for nanoteknologiske oppfinnelser i vurderingen av patenterbarhetsvilkårene under EPC og patl. Nanoteknologien kan representere en rekke utfordringer som ikke forekommer i andre teknologiske områder og dette arbeidet har søkt å behandle disse utfordringene etter det komplekse og fler-disiplinerte patentsystemet som i teorien er ment å være teknologinøytral men i praksis møter en rekke vanskeligheter. Arbeidet har videre dekket en rekke problemstillinger spesifikt for nanoteknologiens virkning på patentsystemet. I lys av teknologiens evolusjon, begrenset teori og retts- og patentpraksis på dette området, har utgangspunktet for arbeidet i hovedsak vært en behandling og analyse av EPOs patentpraksis vedrørende patenterbarhetsvilkårene anvendt på andre komplekse teknologifelt som bioteknologien og elektronikk, med visse unntak. Mange av utfordringene i disse feltene gjelder også for nanoteknologien og mye av praksisen og teorien kan virke på tvers av disse disiplinene.