| dc.description.abstract | Gjennom denne oppgaven har jeg klarlagt vilkårene for å fatte et midlertidig vedtak. De ulike vilkårene i krrl § 12 (5) er blitt vurdert. Noen av vilkårene er gitt en analyse, mens andre kun har fått en kort gjennomgang. Hovedfokuset i oppgaven har vært å klarlegge hva som ligger i rimelig grunn til å anta , varig og uopprettelig skade og tilsynets kompetanse. Det har blitt gjort en gjennomgang av de ulike bestemmelser i konkurranseloven, sammenligning med annen lovgivning, praksis fra Norge og EU. Når det gjelder rimelig grunn til å anta , er det blitt konstatert at det ikke kreves sannsyn-lighetsovervekt for at dette vilkåret er oppfylt, men at det likevel kreves holdepunkter. Det er noe usikkert om det kan sies å være det samme kravet som gjelder i forhold til EU retten, selv om det i begge tilfellene er fastsatt at det ikke kreves sannsynlighetsovervekt. Videre ble beviskravet fare for gjennomgått, og jeg falt ned på at det heller ikke her var nødvendig med sannsynlighetsovervekt etter konkurranselovens regler. Dette etter at vi hadde sett på departementets vurdering i saken om ICA/NorgesGruppen. Etter en gjennomgåelse av konteksten i bestemmelsen, og ved en sammenligning av hva som er blitt sagt om fare for i forarbeidene til utlendingsloven, falt departementet ned på at det ikke kreves sannsynlighetsovervekt. Her er det i EU-retten sagt risiko for , noe som på mange måter kan ses på som relativt like krav, men departementet avfeier at EU-retten skal ha innpass for å belyse saken på dette punktet. Det er også sett på i hvilke tilfeller det kan sies at det er en varig og uopprettelig skade, og hvilke tilfeller det kun skjer en kortvarig skade. Her har vi sett på Ica/NorgesGruppe-saken som er en god illustrasjon på nettopp dette, siden deler av det midlertidig vedtaket ble opphevet. Spørsmålet som blir stilt der, er om endringen av markedet ved å ikke foreta opphøret kan gjenopprettes etter endelig vedtak, eller om det har irreversible konsekvenser. Gjennom denne oppgaven har vi sett at det ikke er strenge beviskrav, siden det bruker rimelig grunn og fare for . I begge tilfellene anses det ikke for å være et krav til sannsynlighetsovervekt. Det er likevel et krav om kvalifisert skade og brudd på visse bestemmelser i konkurranseloven, som derfor hever terskelen noe. Vilkåret åpenbart misforhold er en forholdsmessighetsdrøftelse. Det må være samsvar mellom hva som oppnås gjennom midlertidig vedtak kontra hva som ofres . På grunn av at midlertidig vedtak kun er for en kort periode frem til endelig vilkår foreligger, setter dette begrensninger for om og hva det kan gis av pålegg . I tillegg er det sett på ulike slags pålegg som kan gis etter denne bestemmelsen. Både struk-turelle, adferdsregulerende og cease and desist orders er gjennomgått. Det er også klarlagt at det må foretas en forholdsmessighetsdrøftelse i forhold til pålegget. Dersom det foreligger valgmuligheter, er det opp til aktøren(e) hva de velger, så lenge det er tilpasset loven. Midlertidig vedtak skal kun gis for en begrenset periode med anledning til forlengelse ved behov. Dette gjør at Konkurransetilsynet må prioritere saken. Vi ser gjennom denne avhandlingen at det er en rekke vilkår som skal være oppfylt for at det skal kunne fattes midlertidig vedtak. Det skal ikke være en for vid adgang til å fatte midlertidig vedtak. Dette er begrunnet i at det har store innvirkninger for de det gjelder. Derfor skal det være for en begrenset periode, det skal ikke være i åpenbart misforhold, og ei heller av marginal betydning. For å skape en nødvendig mulighet for rask reaksjon er det satt en lav terskel i forhold til beviskravene, slik at det skal kunne gis i de tilfellene det anses umiddelbar fare for skade på konkurransen. | nor |