Hva er Digital Valuta? Hva slags formuerettslig produkt er digital valuta? Omfattes slike finansielle produkter av gjeldende finansreguleringer og hvordan burde de reguleres?

Abstract

Det er kanskje ingen overraskelse at man i internettalderen har funnet på en valuta som kun eksisterer på nett. Per i dag eksisterer det flere slike nettvalutaer, med varierende grad av oppslutning. Spørsmålet som stilles i oppgaven er hva slags formuerettslig objekt digital valuta er. Jeg regner digital valuta som alle valutaer som hovedsakelig er å finne på nett og som ikke utstedes av eller på vegne av en statsmakt. Definisjonen omfatter både kryptovalutaer som Bitcoin, som nok er mest kjent for norske brukere, men også andre kryptovalutaer, samt andre forsøk på digitaliserte valutaer som DigiCash, e-gold og Liberty Dollars. Oppgaven omfatter også spillvalutaer som Linden Dollar. Første del av oppgaven går ut på å gjennomgå egenskapene til digital valuta og så vurderes det om disse egenskapene svarer til de egenskaper som penger har. Neste spørsmål er hvordan digital valuta skal vurderes opp mot sentralbankloven § 14, valutaloven § 8, og finansavtaleloven § 12. Basert på mine konklusjoner her kan man trekke slutninger om hvorvidt de som utsteder eller omsetter digital valuta også omfattes av finansieringsvirksomhetsloven kapittel 4 a om valutavirksomhet, kapittel 4 b om betalingsformidlingstjeneste, eller kapittel 4 c om e-pengevirksomhet. Siden markedsplasser for digital valuta mottar innbetaling i ordinære valutaer blir det vurdert om disse markedsplassene tar i mot innskudd. Det blir også vurdert om aktørene omfattes av lov om betalingssystemer. Da digital valuta ikke omfattes av disse kategoriene vurderes det om digital valuta isteden kan være å regne som et finansielt instrument etter verdipapirhandelloven § 2-2, og om markedsplassene som omsetter digital valuta operer som regulert marked eller børs etter børsloven § 3, eller verdipapirforetak etter verdipapirhandelloven § 2-3. Heller ikke her omfattes digital valuta av definisjonen, men basert på en tolkning av hva slags risiko markedsplasser for digital valuta utgjør for kjøperen av digital valuta, vurderes det som hensiktsmessig at digital valuta omfattes av enkelte av reguleringene i børsloven og verdipapirhandelloven. Oppgaven avsluttes med en vurdering de lege ferenda, som går inn på hvordan digital valuta burde reguleres, sett opp i mot valutaenes egenskaper og det eksisterende regelverket. Tatt i betraktning hvor lite omfattende digital valuta er foreligger det foreløpig liten risiko for at det påvirker ordinære valutaer og den normale økonomien, men da det blomstrer opp slike valutaer med gjevne mellomrom, kan på et eller annet tidspunkt bli nødvendig.

It might be considered unsurprising that there in the internet age also exist currencies which exist solely online. There currently exist several such currencies and the question to be addressed in this thesis is what digital currencies are in a legal perspective. The definition used in the thesis of digital currencies include cryptocurrencies such as Bitcoin, Litecoin and other altcoins, as well as other forms of digital currencies such as DigiCash, e-Gold and Liberty Dollars. The definition also includes game-currencies such as the Linden Dollar. Firstly, the inherent properties of a number of digital currencies are compared to the inherent qualities of traditional money. Digital currencies are then considered in relation to the Norwegian Central Bank Act of 24th Mai 1985 no. 28 (sentralbankloven) § 14, the Currency Control Act, No. 10 of 14 July 1950 (valutalova) § 8 and the Financial Contracts Act of 25 June 1999 nr. 46 (Finansavtaleloven) § 12 first paragraph litra d. The second is based on definitions in the Payment Services Directive (2007/64/EC), and the third is based on the E-Money Directive (2009/110/EC). Digital currencies do not fall under the regulation of either currencies, means of payment or e-money, with the exception of DigiCash which in its day might have been considered to be e-money. Based on my conclusions for these articles, it can be extrapolated whether the firms which issue or transmit digital currencies fall under the definitions in the Financial Activities Act of 10th June 1988 no. 40 (Finansieringsvirksomhetsloven) chapter 4 a, regarding currency trade, 4b regarding payment services and 4 c regarding e-money. It is also considered whether marketplaces for digital currencies fall under article 1-5 in the Financial Activities Act relating to credit institutions and the Payment Systems Act no. 95 of 17 December 1999. The above-mentioned articles do not apply to digital currencies and so the definition of financial instruments in article 2-2 of the Securities Trading Act of 29 June 2007 No. 75 (verdipapirhandelloven) is considered. The Act is based on directive 2004/39/EC on markets in financial instruments. Digital Currencies are generally not considered to be financial instruments, with the exception of e-gold which might be construed as a derivative. Lastly, it is considered whether marketplaces for digital currencies are considered investment firms in accordance with Article 2-3 of the Securities Trading act or whether they are to be considered regulated markets or stock exchanges in accordance with art. 3 in the Stock Exchange Act of 29th of june 2007 no. 74 (børsloven). The thesis ends with a de lege ferenda debate on whether the current regulation on digital currencies is sufficient and what regulations would be suitable. Despite digital currencies not being very prevalent and thus having a minimal affect on the ordinary economy, many different initiatives are being undertaken to create new digital currencies. This indicates that governmental bodies might have to address the issue at some point in time.