«Jeg har ikke noe valg» – En kasuistisk analyse av eksamensangst

Abstract

Denne oppgaven tar utgangspunkt i et terapiforløp ved Klinikk for dynamisk psykoterapi ved Psykologisk Institutt, Universitetet i Oslo, hvor undertegnede var studentterapeut. Pasienten oppsøkte behandling for panikkangst ved muntlig eksamen. Oppgavens problemstillinger er å undersøke eksamensangstens fenomenologi, drøfte hvorvidt eksamensangst kan betraktes som en avgrenset lidelse, anvende psykodynamisk teori for å opplyse forståelsen av eksamensangst som klinisk fenomen samt de terapeutiske implikasjonene av en slik tilnærming til eksamensangst. I det symptombeskrivende paradigmet betraktes eksamensangst som en situasjonsbetinget fobi eller en form for sosialangst. Jeg finner at den også kan forstås som uttrykk for mer gjennomgripende problematikk i psykisk struktur og dynamikk. I denne oppgaven anvender jeg tilknytningsteori, separasjon-individuasjonsteori, objektrelasjonsteori og det psykoanalytiske begrep om autonomi for å belyse eksamensangst som klinisk fenomen. «Adskillelse» kan sies å være en fellesnevner for hypotesene i oppgaven. Jeg argumenterer for at eksamen kan betraktes som en separerende situasjon fordi ens ansvar for seg selv og for å tre frem med seg og sitt blir særlig tydelig. Eksamen fordrer selvstendighet – at en står alene – og befester slik ens adskilthet fra andre, både ytre og indre sett. Eksamensangst betraktes her som multideterminert. Dette gir implikasjoner for behandling. Terapiens fokus utvides fra det affektive symptomet som er i forgrunnen, og slik kan også en bakenforliggende konflikt eller strukturskade adresseres i terapiarbeidet. Et større bilde av pasientens plager, fungering og indre organisering gis plass i den terapeutiske samtalen. Terapeuten har derfor et større nedslagsfelt for intervensjoner. På bakgrunn av dette undersøker jeg den terapeutiske hovedutfordringen i det aktuelle behandlingsforløpet. Med få ord dreier det seg om at terapirelasjonens likhet og kontrast til eksamenssituasjonen aktiverer bestemte relasjonelle scenarier i den terapeutiske relasjonen.