| dc.description.abstract | Hvordan individet oppfatter og opplever seg selv, andre og sine omgivelser, og hvorvidt individet evner å forholde seg til sine egne indre opplevelser på en bevisst og meningsfylt måte, synes å utgjøre sentrale faktorer for psykisk helse på tvers av en rekke ulike terapeutiske tilnærminger. Begreper om mentalisering (Fonagy & Target, 1997) og affektbevissthet (Monsen & Solbakken, 2013) retter fokuset mot prosesser involvert i individets evne til å representere sine indre tilstander på en begripelig måte, overfor seg selv og overfor andre. Oppgaven tar for seg forståelsen av psykisk struktur i to moderne, integrative terapimodeller - mentaliseringstilnærmingen (Fonagy, Bateman & Luyten, 2012) og affektbevissthets-modellen (Monsen & Solbakken, 2013), som begge synes å dele dyptpløyende fenomenologiske interesser. Jeg vil undersøke (1) hvordan, med utgangspunkt i et fenomenologisk perspektiv (jamfør Atwood & Stolorow, 1984) og mentaliserings-tilnærmingens og affektbevissthetsmodellens konseptualisering av psykisk struktur og viktige utviklingsprosesser, man kan trekke ut og tydeliggjøre en forståelse av strukturering av subjektiv opplevelse på ulike abstraksjonsnivåer, samt hvordan en slik betraktning i sin tur kan bidra til en mer nyansert og helhetlig forståelse av psykisk struktur og viktige utviklingsprosesser. Langsmed å introdusere en ny måte å tenke hierarkisk personlighetsstruktur på, beskriver jeg hvordan en slik forståelsesmåte kan tydeliggjøre hvordan individets subjektive, bevisste opplevelse av seg selv, andre og verden tematiseres gjennom å bli fortolket og tillagt mening i henhold til karakteristiske affektive betydninger, og hvordan denne subjektivt meningsfulle opplevelsen på samme tid formes på karakteristisk vis av individets kapasitet til å selvbevisst reflektere rundt og symbolisere opplevelsen for seg selv. Til tross for begrepsmessige likheter, synes kommunikasjonen affektbevissthetsmodellen og mentaliseringstilnærmingen seg i mellom å ha vært begrenset. Forholdet mellom mentaliserings- og affektbevissthetsbegrepet har videre blitt gjenstand for debatt i artikler skrevet av utenforstående. Jeg vil undersøke (2) hvordan man, gjennom ovennevnte betraktningsmåte, kan forstå de to modellene som å ha en teoretisk forankring og et terapeutisk hovedfokus på noe ulike nivåer, og hvorvidt forskjeller og likheter ved vesentlige terapiprosesser i mentaliseringstilnærmingen og affektbevissthetsmodellen på denne bakgrunn kan forstås i et nytt lys. Jeg ønsker å vise hvordan mentaliseringsmodellen synes å betone en symboliseringsprosess per se, og dermed det en kan karakterisere som opplevelsens formaspekter, mens affektbevissthetsmodellen i større grad synes å betone hvorledes et følelsesmessig tematisert opplevelsesinnhold, via en symboliserende prosess, kan begripes og anvendes på en så hensiktsmessig måte som mulig av individet. Jeg undersøker videre (3) hvordan en betraktning om psykisk struktur og organisering av opplevelse på flere nivåer kan bidra til en mer nyansert og helhetlig forståelse av terapeutiske endringsprosesser, i den forstand at et terapiforløp kan tenkes å medføre endringer i individets karakteristiske formale og/eller tematiske måte å strukturere sine opplevelser på. Jeg forsøker å vise hvordan jeg mener en ABT-terapi oppnår endring som spenner over flere nivåer. I tillegg til et fokus på å oppøve og etablere nye funksjonelle kapasiteter som gjør at en kan forholde seg til sitt opplevelsesinnhold på en mer adaptiv måte, vil et fokus på reorganiseringen av innarbeidede affektive assosiasjoner og det invariante tematiske innhold i ens grunnleggende overbevisninger om en selv, andre og verden, også kunne være betydelige aspekter ved en terapiprosess. | nor |