| dc.description.abstract | Bakgrunn: Informasjon om brukertilfredshet samles vanligvis inn av etiske pasienthensyn, men informasjonen benyttes også som utfallsvariabel i effektivitetsstudier av psykologisk behandling. Et kompliserende element ved tilfredshetsdata er brukeres tendens til å rapportere høy tilfredshet uavhengig av behandlingsmetode. Mange brukerevalueringsskjemaer har også blitt kritisert for utilfredsstillende psykometriske egenskaper, og flere studier har demonstrert lav sammenheng mellom brukertilfredshet og mer tradisjonelle utfallsvariabler som symptom- og fungeringsnivå. I denne studien undersøkes brukeres tendens til å rapportere høy tilfredshet uavhengig av behandlingsmetode, ved å se på tilfredshetsforskjeller mellom en intervensjons- og sammenligningsgruppe. Videre utføres det psykometriske analyser av brukerevalueringsskjemaet «Family Satisfaction Survey», med overordnet mål å styrke skalaens kredibilitet. Sammenhengen mellom brukertilfredshet og utfallsvariabler som symptomnivå og fungering vil også utforskes, for å kunne si noe om brukertilfredshets plass i effektivitetsstudier. Til slutt vil det undersøkes om det foreligger andre variabler av betydning for brukertilfredsheten. Metode: Denne studien baserer seg på allerede innsamlede data stilt til disposisjon av Atferdssenteret, i forbindelse med en randomisert effektivitetsstudie av PMTO (N =112), og er en kvantitativ studie av besvarelser på brukerevalueringsskjemaet «Family Satisfaction Survey». Gruppeforskjeller i totalskårer og på enkeltspørsmål analyseres med t – tester. Reliabiliteten inspiseres ved å beregne skalaens indre konsistens, og validiteten ved å undersøke skalaens dimensjonalitet gjennom en faktoranalyse. Som et tilleggsmoment i valideringen av brukerevalueringsskjemaet, vil de bi – variate korrelasjonskoeffisientene mellom gjennomsnittsbesvarelser på enkeltledd og totalskåre beregnes for hver av behandlingsbetingelsene. Korrelasjons- og regresjonsanalyser benyttes for å undersøke brukertilfredshets sammenheng med andre variabler. Resultater: Brukere i intervensjonsgruppen var gjennomsnittlig mer tilfredse enn brukere i sammenligningsgruppen. Signifikante gruppeforskjeller på enkeltspørsmål omhandlet aspekter ved behandlingsprosessen, behandlingsresultatet, og ved behandlingens tidspunkt og sted. Faktoranalysen ga tre faktorer med «eigenvalues» større enn en. En hierarkisk fremstilling av korrelasjonskoeffisienter mellom enkeltledd og totalskåre viste at enkeltleddenes betydning for totalskåren er ulik i de to gruppene. I intervensjonsgruppen var hovedindikator for graden av tilfredshet knyttet til behandlingsmetodens nyttighet i det daglige, mens tilfredshet i sammenligningsgruppen i størst grad korrelerte med ikke – behandlingsrelaterte forhold som behandlingstidspunkt og sted. Det var ingen signifikante sammenhenger mellom brukertilfredshet og post-, og endringsmål på symptomnivå og fungering. Analysen av øvrige variablers sammenheng med brukertilfredshet, viste at brukeres rapporterte årsak til behandlingsavslutning signifikant predikerer brukertilfredshet. Konklusjon: Gruppeforskjellen i skårer på «Family Satisfaction Survey» demonstrerer at brukertilfredshet kan være sensitivt for behandlingsmetode. Kritikken vedrørende brukeres tendens til å rapportere like høy tilfredshet uavhengig av behandlingsmetode motbevises således i denne studien. Tilfredsstillende grad av indre konsistens bidrar til å styrke skalaens reliabilitet, men de tre faktorene med «eigenvalues» større enn én var vanskelig å tolke, og en énfaktorløsning ble lagt til grunn. Det ser imidlertid ut til at aspekter tilknyttet behandlingsutfall, behandlingsprosess, og ikke-behandlingsrelaterte forhold som tidspunkt og sted i størst grad påvirker brukertilfredsheten. Gruppeforskjellen i enkeltledds betydning for totalskåren, er en viktig påminner om usikkerheten tilknyttet hva brukertilfredshet forteller oss noe om, og dermed hvilken funksjon det kan tilskrives. Den svake sammenhengen mellom brukertilfredshet, og post- og endringsmål av symptomnivå og fungering, svekker tilfredshetsdatas posisjon som effektivitetsmål. Brukertilfredshet kan imidlertid bidra med vesentlig informasjon vedrørende brukerens opplevelse av allianse, og om hvor godt et behandlingsprogram har blitt tilpasset den enkelte brukers egenskaper, kultur og preferanser, noe som igjen kan ha en indirekte virkning på effektiviteten. | nor |