Utbrytingskonstruksjonen i norsk spontantale

Abstract

Avhandlinga skildrar språk i faktisk bruk i samtaler, henta frå talespråkskorpusa NoTa–Oslo og Nordisk dialektkorpus. Eg har gjort kvantitative og kvalitative studium av subjektsbruk, ekspletivkonstruksjonar og spesielt utbryting:<br> 1. Det er MARI som jobbar på søndagar. (It is Mary who works on Sundays.) <br> 2. Det er INGEN som jobbar på søndagar. (There is no one who works on Sundays.) <br> Om type 1 (det-utbryting) blir det sagt at det utbrotne leddet (Mari) skal innehalde ny informasjon, medan relativsetninga skal innehalde kjent informasjon. I talespråksmaterialet er det derimot slik at dei utbrotne ledda ofte er referensielt kjente, mange pronomen. Relativsetningane er alltid logisk presupponerte, slik at innhaldet blir framstilt som om det var kjent, men det varierer i kor stor grad dei faktisk er det. <br> Mange omtalar det-utbryting som ein fokuskonstruksjon, og eg viser at dette ikkje kan bety ny og viktig informasjon generelt, blant anna fordi den òg brukast i typisk tilbake-meldande ytringar som Ja det er det som er. Eg viser at fokus i det-utbryting må vere den relasjonelt nye koplinga som blir gjort mellom dei to delane i konstruksjonen. Fokustypen er òg ein uttømmande identifikasjon: Utbrytingssetninga framstiller Mari som den einaste som jobbar på søndagar. <br> Type 2 (presenteringsutbryting) er svært lite omtalt i litteraturen. Den fungerer på fleire måtar motsett. I denne konstruksjonen blir innhaldet framstilt som om det var nytt, men det varierer i kor stor grad det faktisk er det. Som vist har setningar av type 2 there som subjekt i engelsk, og den har der i mange norske dialektar. Konstruksjonen har også andre tilhøve for eksistens og mengde. I praksis er det likevel vanskeleg å skilje dei to typane frå kvarandre. <br> Den generelle studien av alle subjekta viser at eit overveldande fleirtal av norske subjekt er pronomen. Det er bare 6% ikkje-pronominale nominalfrasar. Over ein fjerdedel av setningane har det som subjekt. Det er ofte ekspletivt, men kan også referere til veldig mykje forskjellig – noko som gjer det til eit praktisk verktøy i spontan kommunikasjon. <br> Avhandlinga inneheld òg ein stor del forskingshistorie over dei relevante konstruksjonane, og brukar elles mykje plass på å klargjere viktig pragmatisk og semantisk terminologi.

English title: Cleft constructions in Norwegian spontaneous speech<br> This dissertation describes language in actual use, based on conversations from the spoken language corpora NoTa–Oslo and Nordic Dialect Corpus. I have done quantitative and qualitative studies on subjects, expletive constructions and especially clefts: <br> 1. Det er Mari som jobbar på søndag. It is Mary who works on Sunday.<br> 2. Det er ingen som jobbar på søndag. There is no one who works on Sunday.<br> What has usually been said about type 1 (it-cleft) is that the clefted constituent (Mary) should contain new information, while the relative clause should contain given information. However, in the spoken language material, the clefted constituents are often referentially given, many of them pronouns. The relative clauses are always logically presupposed, which entails that their content is presented as if it were given – but it varies to what extent this is actually the case.<br> Most linguists refer to it-clefts as focus constructions, but I show how this cannot mean that the clefted constituent provides new or important information in general. Focus in it-clefts must rather be the relationally new link made between the two parts of the construction. This focus type is also a case of exhaustive identification. The cleft construction presents Mary as the only person working on Sundays.<br> The second type (presentational cleft, there-cleft) has been all but ignored in the literature. In a sense, this construction works in the opposite way. In there-clefts the information is presented as if it were new, but it varies to what extent this is actually the case. This construction is also different with respect to exhaustiveness, existence and quantity. The expletive subjects differ in the two types in English (it–there), as they do in some Norwegian dialects (det–der), but for most Norwegian speakers they are the same (det–det), and the two types are often difficult to tell apart.<br> The general study shows that a large majority of Norwegian subjects are pronouns. There are only 6% non-pronominal noun phrases. Det (‘it’) is the grammatical subject in more than 25% of the sentences. Det is often expletive, but can also refer to almost anything – which makes it a very convenient tool in spontaneous communication.<br> The dissertation also contains the research history of the constructions involved, in addition to a large chapter defining the relevant pragmatic and semantic terminology.