Restverdiredning: En vurdering av fast karbondioksid(CO2)blåsing som en metode for å rense sot av tekstil etter ulmebrann, branntilløp og brann Med henblikk på overføringsverdien til historiske tekstiler fra en museumskontekst

Abstract

Denne masteroppgaven foretar en vurdering av fast karbondioksid(CO2)blåsing som rensemetode for å fjerne sot av tekstil etter brann, med et henblikk til overføringsverdien innen restverdiredning av historiske tekstiler fra en museumskontekst. En litteraturgjennomgang viste rens av sot etter brann fra tekstil er en kompleks prosess, der de tradisjonelle rensemetodene som benyttes i dag har sine begrensinger. Fast CO2blåsing som fremgangsmåte for å fjerne sot har vært lovende på andre materialer. Denne renseprosessen er i liten grad testet ut på tekstil, og en grunnleggende kartlegging for fast CO2blåsing på tekstil ble derfor fokuset i oppgaven. Oppgavens problemstilling er belyst gjennom en teoretisk utredning og praktiske eksperimenter. Den teoretiske gjennomgangen belyser hvilke rensemetoder som benyttes i dag innen rens av sot fra tekstil, samt en gjennomgang for bruk av fast CO2blåsing i konservering. Deretter følger en teoretisering og redegjørelse for hvordan brannforløp og sot påvirker tekstil. Teoretisk gjøres det greie for hvordan fast CO2blåsing kan rense sot fra tekstil, og hvilken innvirkning rensemetoden kan ha på tekstilet. Oppgaven omfatter en forberedende prosess hvor en nedsoting av tekstilmaterialene ble gjort under et kontrollert branntilløp, utført i samarbeid med Kongsberg brannvesen. Tre eksperimenter er utført på det nedsotede tekstilmaterialet. Første eksperimentet omfattet å vurdere fast CO2blåsing og hvordan metoden fjernet sot fra tekstil. Andre eksperiment sammenlignet fast CO2blåsing med to tørre mekaniske rensemetoder, støvsuger og sotsvamp. Tredje eksperiment testet fast CO2blåsing som fremgangsmåte for å fjerne sot fra en tredimensjonal tekstilgjenstand. Eksperimentene ble vurdert med utvalgte kvalitative og kvantitative analysemetoder. Dette omfattet: visuell observasjon, foto, mikrofotografi, mikroskopianalyse, SEM–EDS analyse, kolorimetrianalyse, pH måling og strekkstyrketest. Generelt oppstod skader på de brannskadde tekstilmaterialene ved samtlige rensemetoder testet i eksperimentene. Fast CO2blåsing viste derimot å ha et potensial for å rense sot fra tekstil som var lite varmeskadet. Imidlertid konkluderes det, dagens utstyr gir en risiko for skader på tekstil. Videre forskning for å utvikle og tilpasse fast CO2blåsing er nødvendig før en anbefaling til bruk på historiske tekstiler fra museumskontekst kan gis.

This Master dissertation carries out an evaluation of solid carbon dioxide (CO2) blasting as a cleaning method to remove soot from burnt textiles, with an eye to the possibility to use the cleaning method on historical textiles in a museum context. A literary review showed that removing soot from textiles after a fire is a complex process, and where the traditional cleaning methods that are utilised today are limited. Using solid CO2blasting as a method to remove soot has proven promising on other materials. This cleaning process has been tested to a small degree on textiles, and a fundamental mapping of solid CO2blasting on textiles was therefore the focus of this paper. The dissertation s hypothesis is approached through a theoretical investigation and practical experiments. The theoretical investigation draws attention to the cleaning methods currently used in regards to removing soot from textiles, as well as providing an outline of the uses of solid CO2blasting in conservation. A theorisation and description follows next of how the stages in a fire and soot creation impacts textiles. It explores theoretically how solid CO2 blasting can clean soot from textiles, and what effect the cleaning method can have on the textile. The paper includes a preparation process where textiles were sootted under controlled fire conditions in collaboration with the Kongsberg fire department. Three experiments were performed on the sootted materials. The first experiment comprises an assessment of solid CO2blasting and how the method removes soot from textiles. The second experiment compares solid CO2blasting with two dry mechanic cleaning methods: soot vacuum cleaning and a soot sponge. The third experiment is testing solid CO2blasting as a way of removing soot from a three dimensional textile-object. These experiments were evaluated using a selection of qualitative and quantitative analysis methods. These methods were: visual observation, photography, micro-photographic analysis, microscope analysis, SEM-EDS analysis, colorimetric analysis, pH measurement, and textile tensile strength testing. In general, there were damages that appeared on the textiles damaged by the fire and by each and all of the cleaning methods tested for in the experiments. Textile samples which were less heat-damaged showed however that solid CO2blasting has a potential to clean off soot from textile. It is provisionally concluded that the equipment used today is a risk in terms of further damaging already damaged textiles. Further research to develop and adapt the solid CO2blasting is necessary before a recommendation for this cleaning methods´ uses on historical textile can be given.