Konserveringen av Pietà, et søreuropeisk lerretsmaleri fra Otto Valstads samlinger.

Abstract

Denne masteroppgaven redegjør og dokumenterer undersøkelsene og konserveringsbehandlingen av maleriet Pietà (A.00269), som er en del av Valstad-samlingen til Asker museum. Maleriets bakgrunn er ukjent, frem til da Otto og Tilla Valstad kjøpte det i Italia i 1903 under en av deres stipendreiser. Oppgavens problemstilling ble utarbeidet etter generelle målsetninger som var satt før behandlingen startet, hvor nøkkelordet var forståelse for maleriets tilstand og utseende. Basert på ikke-invaderende og invaderende undersøkelser, i hvilken stor grad har de originale og sekundære materialene og teknikkene, sammen med interne og eksterne faktorer som kan ha hatt en innflytelse på maleriets tilstand, ført til dagens utseende av Asker museums Pietà? Og på hvilken måte kan konserveringsbehandlingen i 2013/2014 utføres slik at maleriet bevares på en forsvarlig måte, samtidig som dens integritet og historikk ivaretas? Før behandlingen var Pietà både i en strukturell og estetisk dårlig forfatning. Seks lag med ferniss, blant dem ett lag som var svært mørk og tungløselig oljeinnholdig ferniss, medførte et svært misfarget utseende. Maleriet var også sterkt preget av den løse oppspenningen til bakplaten, som gav store horisontale deformasjoner i lerretet. Maleriet hadde også dannet et omfangsrikt krakeleringsmønster som var spredt ut over hele motivet. Sprekkdannelsene hadde dannet skålformede oppskallinger, som var ekstra tydelig da mørknet ferniss og smuss hadde samlet seg i gropene, som etterlot seg et forstyrrende mønster i særlig Marias blå draperi. For å kunne erverve seg en forståelse av hva som lå til grunn for Pietàs utseende, måtte både originale og sekundære materialer bli undersøkt og analysert gjennom ulike metoder. Det ble fulgt et undersøkelseshierarki, hvor ikke-invaderende undersøkelser (visuelle metoder med forstørrelse, fotoanalytiske metoder, røntgen, XRF) ble foretatt før invaderende analyser (PLM, FTIR og SEM-EDS). Kunstnerens teknikk, maleriets oppbygning og interne kjemiske reaksjoner, slik som to-lags farget grundering og blysåper, ble også studert. Ved å redegjøre for maleriets tilstand, og knytte dette opp til litteratur, ble det dannet en oppfatning av hvorfor og hvordan skadene og endringene har skjedd. Det kom frem til at maleriet er preget av mange ulike faktorer, og at det er først og fremst samhandlingen mellom disse som førte til Pietàs tilstand og utseende. Dette dannet et godt grunnlag for valg av behandlingene som ble utført i løpet av høst og vinter 2013/2014. Pietà ble planert, kantdublert og montert på en ny blindramme. Lerretet ble renset for støv og smuss, og malerioverflaten ble renset for harpiksferniss og deler av en oljeinnholdig ferniss. Skålformede oppskallinger ble lagt ned og sikret ved hjelp av helkonsolidering, varme og trykk på et lavtrykksbord. Under behandlingen av maleriet ble det særlig lagt vekt på stabilitet og lang holdbarhet ved valg av konsolidering- og fernisseringsmaterialer.

This Master`s Thesis documents the examination and conservation of the painting Pietà (A.00269). The painting is in the ownership of Asker Museum, as a part of the Valstad collection. The paintings provenience is unknown, a part from being bought in Italy in 1903 by Otto Valstad and his wife Tilla. The thesis question was worked out through several aims with the key word of understanding the painting, and its appearance today. Based on non-invasive and invasive methods, in what degree has the original and secondary materials and techniques, together with internal and external factors, influenced the condition that Asker museums painting Pietà is in? And in which way can the conservation treatment in 2013/2014 be executed in a well-founded way, while still preserving the paintings historical integrity? Before the treatment, Pietà was in a structurally and esthetically bad condition. Six layers of varnish, among them a layer of non-soluble and aged oil containing varnish, had oxidized and become greatly discoloured. The painting was also affected by the loose attachment of a backboard, leaving large horizontal deformations in the canvas. Also, as a result of allowing the canvas to fluctuate tensile-free, the colours had formed a large craquelure pattern, spread over the whole motif. The craquelures had deformed in to cuppings, which were strongly enhanced by dirt and dark varnish in the hollows, leaving a disturbing pattern particularly in the blue drapery of Mary. To be able to acquire an understanding of what had caused the appearance of Pietà, original and secondary materials had to be investigated and analyzed through different approaches. A hierarchy of methods was adopted, starting with non-invasive methods (visual examination, photo analytical methods, X-ray and XRF), leading up to invasive methods (PLM, FTIR and SEM-EDX). The technique, stratigraphy of the painting and internal chemical reactions, for example the two-layered ground and metal soaps were also studied. By describing the damages and changes that the investigation had revealed, and combining the findings with literature, a constitutional understanding of how and why these were formed. This was a good basis for selecting which treatments that the painting was to undergo during this thesis. Flattening of the deformations, strip-lining and mounting on a new stretcher were some of the more structural concerns. The canvas was dry-cleaned for dirt, and the paint surface were cleaned for natural resin varnishes and selectively cleaned for an oil containing varnish as well. The cuppings were treated by applying a consolidant on the whole surface, and laying the painting on a low-pressure table with heat. A special emphasis on the stability and durance for the materials selected for the treatments were set, particularly on the choice of consolidant and new varnish.