Genus ved homofone substantiver

Abstract

Denne oppgaven handler om homofone ord som har ulikt genus og dermed ulik betydning, for eksempel en kar og et kar. Det er over 430 slike homofonpar i norsk. Litt over halvparten av dem har oppstått som resultat av et tilfeldig sammenfall i form (57 prosent), mens de andre 43 prosentene er resultat av semantiske eller morfologiske prosesser, og de to homofonene er dermed etymologisk beslektet. Selv om morsmålsbrukere ikke kan etymologien til homofonene, bruker de genuset ved dem riktig. Jeg antar at genuset avhenger av betydningen til disse ordene, for formelle genustilordningsregler kan ikke spille inn, siden formen på homofonene er lik. Jeg analyserer homofonparene diakront (etymologisk), synkront (semantisk) og psykolingvistisk med følgende formål: 1. Avgrense opphavsgrupper til homofonene, beskrive dem og finne regelmessigheter; 2. Finne korrelasjonen mellom genus og betydning; 3. Kartlegge og empirisk underbygge semantiske tilordningsregler foreslått i genuslitteraturen; 4. Klargjøre det kontroversielle skillet mellom homonymi og polysemi; 5. Avdekke morsmålsbrukeres intuisjoner om skillet mellom polysemi og homonymi, samt om forholdet mellom genus og betydning. Resultatene av den etymologiske analysen viser at det er flere homofonpar med ulikt genus som har sitt opphav i norrønt (262 par), enn de som skyldes lån (159 par). Det er tre hovedårsaker til at homofoner med ulikt genus oppstår, nemlig fonologi, semantikk og morfologi. Det er flere homofonpar som er resultat av tilfeldig sammenfall av to ord (235 par), enn de som stammer fra det samme ordet (179 par). Den semantiske analysen støtter ideene om korrelasjonen mellom genus og animathets- og individualiseringshierarkiet, samt tyder på en korrelasjon mellom prototypiske substantiver og felleskjønn, samt mellom perifere substantiver og nøytrum. Resultatene av de to psykolingvistiske undersøkelsene viser at intuisjonene til talere om homonymi og polysemi stemmer godt overens med den diakrone analysen, og at korrelasjonen mellom genus og semantikk som ble avdekket under den semantiske analysen, spiller en rolle for genusvalget under språkprosessering.