Kompetanse – en symbolsk markør. Kjønn, etnisitet og aspirasjoner i overgangen mellom utdanning og arbeidsmarked

Abstract

Et veldokumentert funn fra sosiologisk og sosialpsykologisk forskning, er at ulike personers mobilitetsmuligheter i arbeidsmarkedet kan begrenses av etniske og kjønnsmessige stereotyper. Det er imidlertid ikke bare personer som rammes av kulturelle stereotypier. Også jobber og kompetanse stemples som feminine eller maskuline, som etnisk minoritetstypiske eller majoritetstypiske. Denne avhandlingen handler om slike uformelle og implisitte meningsforbindelser mellom kompetanse, kjønn og etnisitet. Et hovedanliggende er å undersøke på hvilke måter kulturelle stereotypier om kompetanse begrenser og muliggjør ulike individers aspirasjoner og opplevelser av egne muligheter i overgangen mellom utdanning og arbeid.<br> Avhandlingen publiseres som monografi og er basert på kvalitative intervjuer med 36 sykepleiere, datateknologer og bioingeniører på to stadier: mens de er under utdanning og etter de har fullført sin utdanning. Studien beskriver definisjoner og fortolkninger av kompetanseidealer i disse tre karriereløpene samt hvordan slike fagspesifikke idealer virker gjennom sosiale kategorier som kjønn og etnisitet og bidrar til å skape ulike betingelser for individers overgang mellom utdanning og arbeidsliv. Avhandlingen handler om møtet mellom forventninger og forestillinger om det ideelle, og studenters og nyutdannedes oppfattelser av egen kompetanse og muligheter i arbeidsmarkedet. Gjennom kvalitative intervjuer undersøker jeg hvordan individers aspirasjoner endres over tid, og hvordan kulturelle stereotypier om kompetanse i de tre karriereløpene kan være en kilde til endring og stabilitet.<br> Et sentralt funn i avhandlingen er at ulike kategorier individer har forskjellige muligheter til å identifisere seg med og gjøre bruk av kompetanseidealene som verdsettes i et karriereløp. Dette handler ikke først og fremst om deres tilgang til en formell og målbar kompetanse, men måten formelle kompetanseformer veves sammen med uformelle aspekter ved kompetanse. Det betyr at i informantenes evaluering av seg selv og andres kompetanse, bruker de kulturelle stereotypier om kompetanse, kjønn og etnisitet. Kompetanseidealene i de tre karriereløpene kjønnes og etnifiseres på forskjellige måter. Studien viser dermed også hvordan sammenhengene mellom kompetanse, kjønn og etnisitet er kontekstuelt forankret og får «lokale» uttrykk og betydninger i de tre karriereløpene. Implisitte og uformelle meningsforbindelser mellom kjønn, etnisitet og kompetanse varierer med andre ord mellom karrierer og er viktige betingelser for individers aspirasjoner og beslutninger i en karriere.<br> For å analysere slike prosesser benyttes det et tilbudssideperspektiv. Det vil si at studien tar utgangspunkt i studenter og nyutdannedes forventninger og ressurser for å forstå og forklare forskjeller mellom individers aspirasjoner og karrierebeslutninger. Tilbudssideperspektivet som anvendes i denne avhandlingen bygger hovedsakelig på tre teoretiske perspektiver. For det første anvendes sosiologiske videreutviklinger av sosialpsykologisk forskning på kulturelle stereotypier, for å undersøke hvordan individers aspirasjoner formes i relasjon til kulturelle stereotypier om kompetanse. For det andre benyttes et Bourdieu-orientert feltperspektiv for å undersøke hvordan stereotypier om kjønn, etnisitet og kompetanse kan variere mellom ulike yrkes- og utdanningsfelt og skape spesifikke kompetanseidealer. For det tredje benyttes perspektiver fra livsløpsstudier som behandler aspirasjoner som aktive læringsprosesser for å konkretisere og spesifisere samspillet mellom individers aspirasjoner og disse kontekstuelle mulighetsbetingelsene.<br> På et overordnet nivå kan de teoretiske perspektivene som anlegges i avhandlingen forankres i det som er blitt omtalt den kulturelle vendingen i arbeidsmarkedsforskningen. Et sentralt poeng i dette perspektivet er at maktforskjeller mellom kvinner og menn, etniske minoriteter og etnisk majoritet handler om noe mer enn relasjoner mellom personer eller grupper. Det handler også om hvordan disse relasjonene selv er formidlet gjennom sosiale institusjoner og materielle strukturer som har et kjønnet og etnisk betydningsinnhold. Det kulturelle perspektivet åpner opp for at vi kan undersøke hvordan forskjeller knyttet til kjønn og etnisitet skapes og gjenskapes gjennom spesifikke materielle forhold, som arbeidslivets organisering.<br> De empiriske funnene i denne avhandlingen taler for en sosiologisk videreutvikling av tilbudssideperspektiver i arbeidsmarkedsforskningen. De forskjellsskapende prosessene som er avdekket i denne avhandlingen adresserer et behov for å løfte opp og diskutere ulike former for makt som analytiske forklaringer på individers aspirasjoner og beslutninger. På et nivå understreker avhandlingens funn betydningen av selvseleksjonsprosesser. For å forstå prosessene som skaper og gjenskaper et etnisk- og kjønnsdelt arbeidsmarked, er det ikke tilstrekkelig å rette fokuset mot hvordan individer velges bort av andre. Vi må også undersøke hvordan individer selv bidrar til å opprettholde etniske og kjønnede mulighetsstrukturer. På et mer generelt nivå demonstrerer funnene betydningen av implisitte og uformelle kompetanseformer for inkluderende og ekskluderende prosesser i arbeidslivet. Individer og gruppers mulighetsstrukturer og livssjanser formes gjennom komplekse symbolske meningsforbindelser mellom kjønn, etnisitet og kompetanse.

This doctoral thesis explores the relationship between cultural stereotypes and individuals’ perceptions of their competence in the transition from education to work. It is argued that cultural beliefs about gender and ethnicity enable and constrain aspirations. Drawing on a study of students and employees’ perceptions of the ideal competence, the aim of this thesis is to examine processes of inclusion and exclusion in the transition to work.<br> Through interviews with a sample of 36 nurses, IT-engineers and biomedical engineers – interviewed both prior to their final exams and one year after graduating – the study identifies how the ideal competence is produced and interpreted in three different educational fields. The study shows how individuals’ aspirations, decisions, concepts of risk and feelings of belonging, are shaped by gendered and ethnic symbolic boundaries in different careers. At the most general level, the study demonstrates how gender and ethnic inequality can be reproduced through self-selection. By shedding light on how competence is gendered and ethnicized differently in three carriers, this study also illustrates how processes of inclusion and exclusion are context specific. Such context specific processes of inclusion and exclusion have powerful cultural impact in shaping students’ aspirations and perceptions of opportunities in the transition to work.<br> Through examining perceptions of competence in three different careers, the study develops an understanding of a supply- side mechanism showing how cultural beliefs about ethnicity and gender influence aspirations and career- decisions differently across educational fields. To explore how self-assessments are shaped by cultural beliefs about gender and ethnicity, the study combines Pierre Bourdieu’s notions of symbolic fields, Michèle Lamont’s theory of symbolic boundaries, and sociological perspectives of cultural stereotypes. In contrast to previous research the study argues that aspirations are neither solely exogenous to labor market matching processes, nor merely a reflection of pre- educational socialization or the resources people bring into the labour market. By addressing how supply-side processes also involve symbolic, contextual and implicit power relations, the study demonstrates how aspirations are also enabled and constrained through interaction with and self-socialization through gendered and ethnic expectations in different educational and occupational contexts.