Implementering av et strukturert kvalitetssikringsverktøy for identifisering og håndtering av legemiddelrelaterte problemer ved geriatrisk sengepost

Abstract

Sammendrag Hensikt: Eldre pasienter anses som en utsatt gruppe når det gjelder risiko for legemiddelrelaterte problemer (LRP). Hensikten med studien var å implementere et strukturert kvalitetssikringsverktøy (IMM-modellen) for identifisering, og håndtering av LRP ved geriatrisk sengepost. Metode: Studien ble gjennomført ved geriatrisk avdeling på Sykehuset Namsos i perioden august-november 2013. Alle pasienter som ble innlagt i denne perioden, og signerte samtykkeskjema ble inkludert i studien. Det ble gjort en legemiddelsamstemming og legemiddelgjennomgang i tråd med IMM-modellen. I tillegg til interaksjonssøk i interaksjoner.no ble spesifikke forskrivningsverktøy tilpasset eldre brukt for å identifisere/vurdere uhensiktsmessig eller mangelfull forskrivning til de inkluderte pasientene. Uoverensstemmelser og LRP ble registrert, og klassifisert etter et norsk klassifiseringssystem. Identifiserte LRP og uoverensstemmelser ble diskutert med lege i previsitt, og utfall av dette registrert som tatt til følge eller ikke. Resultat: Totalt 32 pasienter ble inkludert i studien. Hos drøyt halvparten av disse (n=17, 53,1 %) ble det i alt identifisert 33 uoverensstemmelser under legemiddelsamstemmingen. Ytterligere 99 LRP ble identifisert under legemiddelgjennomgangen hos samtlige pasienter. Samlet sett ble det følgelig avdekket 132 LRP/uoverensstemmelser (i gjennomsnitt antall 4,1 tilfeller pr pasient). Hovedparten av uoverensstemmelser var at legemidler manglet i pasientkurven (n=10, 30,3 %). Blant øvrige LRP var unødvendig legemiddel og høy dose hyppigst forekommende (totalt n=40, 40,4 %). Av 130 LRP/uoverensstemmelser presentert for lege under previsitt, ble 92 tilfeller (70,8 %) tatt til følge i form av forskrivningsendring eller klinisk oppfølging. Konklusjon: Studien viser at bruk av IMM-modellen sammen med relevante forskrivningsverktøy kan bidra til å kvalitetssikre legemiddelbehandlingen hos eldre pasienter. Videre indikerer studien at previsitt er velegnet som forum for å legge frem og diskutere LRP/uoverensstemmelser, og at klinisk farmasøyt kan bidra med nyttig kompetanse i det geriatriske teamet.