| dc.description.abstract | Sammendrag Bakgrunn: Kliniske farmasøyter er en del av tverrfaglig team i Fast-track hoftebruddsprosjekt ved ortopedisk avdeling, St. Olavs Hospital. Farmasøytene utfører samstemming, legemiddelgjennomganger og skriver et eget notat i epikrisen til pasientene med fullstendig legemiddelliste, presisering og forklaring av alle legemiddelendringer. I tillegg blir det gitt anbefalinger om tiltak/oppfølging av andre legemiddelrelaterte problemer som ikke har vært aktuelle å gjennomføre mens pasienten har vært inneliggende på sykehuset. Hensikt: Hovedhensikten med denne studien var å undersøke om farmasøytnotatet har påvirket pasientenes legemiddelbehandling. Dette ble gjort ved å spørre pasientene selv. I tillegg ønsket man å se på hvordan pasientene har opplevd tiden etter hoftebruddet med tanke på effekter og bivirkninger av legemiddelbehandlingen. Hovedfokus ble lagt på smertebehandling, effekt på fordøyelse, og legemidler som er kjent for å øke risikoen for fall, inkludert antikolinerge legemidler. Metode: Det ble utført pasientintervjuer hjemme hos hoftebruddspasienter noen uker etter utskrivelse fra sykehuset. Hjemmebesøkene bestod av et legemiddelintervju og en pasientsamtale om pasientenes opplevelse av legemiddelbehandlingen etter sykehusoppholdet. Det ble utarbeidet en intervjuguide, et semistrukturert skjema, for å samle inn data. Resultat: Totalt 19 pasienter ble intervjuet, derav én pasient per telefon. Gjennomsnittsalder var 79 år og 58 % var kvinner. 37 % av pasientene hadde vært hos fastlegen sin etter hoftebruddet. Epikrisenotatene fra farmasøyt inneholdt 8,1 legemiddelrelaterte problemer (LRP) per pasient i gjennomsnitt, og 70 % av disse var helt eller delvis fulgt opp etter utskrivelsen. Det var store differanser mellom ulike typer av LRP. Blant de største gruppene, «Behov for tillegg av legemiddel» (1a), «Unødvendig legemiddel» (1b) og «Behov for/manglende monitorering av effekt og toksisitet av legemidler» (6a) er under halvparten fulgt opp i gruppe 1a og 6a, mens 90 % er fulgt opp i gruppe 1b. Mange pasienter har treg fordøyelse og varierende grad av smerte og de har liten kunnskap om forebygging av forstoppelse og smerte. Antall fallegemidler har endret seg lite siden hoftebruddet. Konklusjon: Denne studien viser at anbefalinger som gjelder vurdering av nye legemidler og videre oppfølging med blodprøver i liten grad er fulgt opp. Anbefalinger om seponering av legemidler i farmasøytnotatet blir ofte fulgt opp både hos de som har vært og ikke har vært hos fastlegen. Færre pasienter enn antatt hadde vært hos fastlegen sin etter hoftebruddet. Pasientene opplever fortsatt problemer flere uker etter hoftebruddet innenfor områder med stort fokus i hoftebruddsprosjektet (smerte og fordøyelse). | nor |