Epikrise med farmasøytnotat fra St. Olavs Hospital - Når informasjonen fram til fastlegen?

Abstract

Sammendrag Hensikt Hensikten med studien er å undersøke i hvilken grad fastleger som mottar epikrisene til Fast-track hoftebruddspasienter ved Ortopedisk traumatologi sengepost (OTS) ved St. Olavs Hospital, tar til følge legemiddelrelaterte problemer (LRP) beskrevet i farmasøytnotat i epikrisen, samt å undersøke hvilke typer LRP som ble tatt til følge og ikke. Metode Studien inkluderte 32 Fast-track hoftebruddspasienter innlagt på OTS. Minimum 6 uker etter utskrivning fra OTS ble pasientenes fastleger, kontaktet via telefon og intervjuet om utfallet av LRP notert i farmasøytnotat i epikrise. Resultat Det var sendt ut 263 LRP fordelt på 104 anbefalinger og 159 endringer i legemiddellisten i farmasøytnotat fra OTS. Totalt var 30% av alle LRP i farmasøytnotat tatt til følge. Den vanligste årsaken til at LRP ikke var tatt til følge, var at pasienten ikke hadde vært til legetime etter utskrivelsen (81%) . Fastleger som hadde hatt sin pasient til legetime etter utskrivelsen hadde tatt til følge 67% av alle LRP som de hadde mottatt i epikrisene. Den vanligste årsaken til at denne fastlegegruppen ikke hadde tatt til følge LRP, var at disse LRPene ikke hadde blitt vurdert på tidspunktet for telefonintervju. «Seponering av unødvendig legemiddel» var det LRP som oftest var tatt til følge, og utgjorde 63% av alle LRP som var tatt til følge. «Oppstart av legemiddel» var det LRP som oftest ikke var tatt til følge, og utgjorde 38% av denne gruppen. Konklusjon Det er viktig at pasienten er til konsultasjon hos fastlegen etter utskrivning fra ortopedisk avdeling for at fastlegen skal ta til følge endringer i legemiddelregimet notert av farmasøyt i epikrise. Hvis konsultasjon er gjennomført tas legemiddelrelaterte problemer notert i farmasøytnotat i stor grad til følge.