| dc.description.abstract | Hensikt: Hensikten med denne studien var å innhente kunnskap om bruk av legemidler utenfor godkjenning til barn og ungdom på to pediatriske sengeposter ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Metode: Pasienter innlagt på barnemedisinsk og barneinfeksjon sengepost ble i en 5-ukers periode inkludert i studien. Et kartleggingsskjema ble brukt for å samle inn følgende pasientdata: Alder, vekt, diagnoser, avdelingen pasienten var innlagt på, samt diverse informasjon om pasientens legemiddelbruk. Informasjonen ble primært hentet fra pasientens legemiddelkurve og journal. Bruken av markedsførte legemidler ble vurdert til å være innenfor eller utenfor godkjent preparatomtale (SPC), henholdsvis on- eller off-label. I tillegg til on-og off-label bruk av legemidler, ble også bruk av uregistrerte legemidler registrert. Deskriptive analyser ble utført for pasientkarakteristika, off-label bruk av legemidler og bruk av uregistrerte legemidler. Resultat: I studieperioden ble det utført 434 ordineringer til 86 pasienter. Totalt 146 legemidler ble brukt, hvorav 47 var uregistrerte legemidler. Andelen pasienter som fikk minst ett uregistrert legemiddel eller ett legemiddel som ble brukt off-label var 80 %. I hele pasientgruppen utgjorde legemidler som brukes off-label og uregistrerte legemidler 2/3 av alle ordineringene. I denne studien var det flest ordineringer utenfor godkjenning i aldersgruppen 1-4 år (27 %). Legemidlet som ble hyppigst ordinert var paracetamol (15 %). Hyppigste off-label parameter var administrasjonsvei (32 %). Konklusjon: Bruk av legemidler utenfor myndighetsgodkjenning er utbredt til barn ved de undersøkte sengepostene barnemedisinsk og barneinfeksjon ved Oslo universitetssykehus, Ullevål. Der bruken av legemidler til barn er faglig forsvarlig og kunnskapsbasert, men ikke er oppgitt i SPC, bør dokumentasjonen om bruk til barn føre til endringer i SPC, slik at ansvaret ligger mer på produsent enn forskriver. I tillegg trengs studier som dokumenterer bruk av legemidler hos barn der dette ikke finnes, samt eventuelt spesielle formuleringer. Det må også være et mål at flere av de uregistrerte legemidlene som anses nødvendige til barn, blir markedsført i Norge. Slike endringer vil ta tid, og i mellomtiden bør en iverksette tiltak for å sikre kunnskapsbasert legemiddelbruk hos barn og ungdom. Eksempel på tiltak er de nasjonale blandekortene for intravenøse legemidler til bruk hos barn. Et annet tiltak kan være utarbeidelse av norske preparatomtaler for uregistrerte legemidler. | nor |