Le rôle de François Ier dans le développement de la langue française

Abstract

Denne masteroppgaven tar for seg utviklingen av det franske språk under Francois I, nærmere bestemt i tidsrommet 1515-1547. Det 16. århundret byr på et betydelig utvalg av strømninger og innflytelser på flere plan, og språket er uunngåelig en sentral faktor. Språk er makt, og Francois I er den første kongen som nettopp gjør seg bevisst og utnytter denne forbindelsen for alt den er verdt. Konsekvensene er turbulente i en tid som allerede er preget av store omveltninger, men det franske språket klarer likevel å gjøre seg gjeldende. Hvilke omstendigheter og personer er avgjørende for denne oppblomstringen? Og hvilke hindringer er det snakk om? Den konkrete konkurrenten er latin – det høyverdige, prestisjetunge og intellektuelle språket – og den indirekte motstanderen er den katolske kirke latinens fader. Humanisme, reformasjon, samt den nylige oppfinnelse av trykkekunsten er avgjørende faktorer, men utgangspunktet er og blir Francois I. Med røtter i oppveksten, stammer hans inspirasjon fra Italia, først og fremst på det kunstneriske plan, men til dels også på det filosofiske. Denne inspirasjonen legger grunn for hans ambisjon om å forsterke og sentralisere sin makt som konge, samt å hevde Frankrike som et kultivert, sofistikert og kunnskapsrikt land. Språket står sentralt, og kongen er initiativtaker til flere tiltak for å fremme og utvikle det franske språk. Francois I legger forholdene til rette og igangsetter et prosjekt der det franske språket er et middel for å samle den franske befolkningen under en mektig og eneveldende konge. Hvordan dette forløper seg og hva utviklingen medfører, er noe denne oppgaven tar for seg