Kan følelser vedvare hos pasienter med anterograd amnesi? En litteraturstudie.

Abstract

Klinisk erfaring tilsier at følelser kan vedvare hos personer med alvorlig anterograd amnesi, også etter at hendelsen som utløste følelsen er glemt. I denne oppgaven ble det gjort litteratursøk for å undersøke om dette fenomenet er vitenskapelig dokumentert. Søket resulterte i funn av kun én studie som besvarte dette spørsmålet direkte. Dette var en kvasi-eksperimentell studie fra 2010, hvor man hadde undersøkt pasienter med alvorlig anterograd amnesi som følge av bilateral skade av hippocampus. Resultatene viste at pasienter med amnesi kan oppleve både negative og positive følelser like lenge, og like intenst, som personer med normal hukommelse. Ytterligere syv kvasi-eksperimentelle studier ble inkludert i oppgaven, fordi de viser på andre måter hvordan emosjoner og implisitt hukommelse tilsynelatende kan operere uavhengig av den deklarative hukommelsen. Resultatene tyder på at personer med amnesi kan ha bevart evnen til å knytte vedvarende emosjonelle assosiasjoner til sine medmennesker, på tross av at de ikke gjenkjenner disse eksplisitt. De kan for eksempel huske at de foretrekker en person, på tross av at de ikke husker eksplisitt de positive tingene vedkommende har gjort i fortiden. Hvorvidt de har bevart evnen til mer kompleks emosjonell læring, er ikke sikkert etablert. Vi vet heller ikke om resultater fra studier av personer med isolert amnesi, uten videre er overførbare til pasienter med en nevrodegenerativ demenssykdom. Det finnes ikke mye forskning på dette feltet, og det er ønskelig med flere studier og mer solide forskningsdesign for å oppnå sikrere resultater. De få studiene som finnes, gir imidlertid viktige bidrag til å øke forståelsen av hvordan man kan ivareta pasienter med amnesi på best mulig måte.

Clinical experience suggests that persons with severe anterograde amnesia may have a sustained experience of emotion, even after the event that triggered the emotion has been forgotten. In this thesis, a literature search was conducted in order to investigate whether this phenomenon has been scientifically documented. The search resulted in the discovery of one study that answered this question directly. In a quasi-experimental study from 2010, patients were investigated who suffered severe anterograde amnesia following bilateral hippocampal brain damage. The study showed that patients with amnesia may experience both negative and positive emotions for as long, and with as much intensity, as persons with a normal memory function. Seven more quasi-experimental studies were included in the present thesis, as they demonstrate in other ways how emotions and implicit memory can work independent of the declarative memory. The results suggest that persons with amnesia may have preserved the ability to make persistent emotional associations to other people, even if they don t recognize them explicitly. For example, they may remember that they prefer a person, although they don t recall explicitly what positive actions that person did in the past. However, it is still uncertain whether they have preserved the capacity for complex emotion-based learning. Nor do we know whether the results of studies concerning persons with an isolated amnesia, can be applied to persons with a neurodegenerative dementia. The research in this field is scarce, and both more studies and studies with more robust research designs are needed to obtain valid results. The few studies that exist, however, provide an important contribution to a better understanding of how to care for patients with amnesia in the best possible way.