Holdning til bistand og mikrofinans. En empirisk undersøkelse av nordmenns holdning til bistand og mikrofinans

Abstract

Det har i de siste ti årene funnet sted en økning i norsk kapital til mikrofinansprosjekter og i 2010 lå dette på i overkant av 600 millioner kroner. Interessen for mikrofinans i verden og i Norge er også stadig økende. Det har blant annet vært diskutert om mikrofinans faktisk fører til økt økonomisk vekst og velferd for mottakerlandene og innbyggerne i disse landene. En del av min problemstilling har derfor vært å undersøke hvorfor vi ser såpass mye investering i bistandsformer som mikrofinans der bevisene for effekt er varierte og uklare. Studien har hatt som formål å se på tendenser i den norske befolkningens holdninger til bistand generelt og mikrofinans spesielt. Mer konkret studeres holdningene til, og kunnskapsnivået om bistand og mikrofinans, hvilke parametere som påvirker disse og om det eksisterer en vilje til å støtte mikrofinansprosjekter relativt til andre prosjekter. Datasettet som analyseres består av kvantitative data og ble samlet inn ved hjelp av en surveyundersøkelse distribuert på nett. 154 respondenter svarte på spørsmål om nordmenns holdninger til og kunnskap om bistand og mikrofinans. På bakgrunn av teori om mikrofinans og systematiske oversikter som omhandler effektene av mikrofinans som bistandsform belyses usikkerheten som eksisterer rundt resultatene av denne bistandsformen. Videre benyttes økonomisk giverteori for å belyse hva som kan være årsaker til at man gir og forskjeller i giverpreferanser mellom grupper.