Abstract
Denne masteroppgaven fokuserer på det fysiske miljøets virkning på idealet om å best mulig forene ansattes helse og barns medvirkning i en barnehagekontekst. Hovedspørsmålet som stilles i oppgaven er: Hva fremmer og hva hemmer forholdet mellom ergonomi og pedagogikk i barnehager?
Det empiriske materialet oppgaven bygger på er et feltarbeid i en barnehage hvor de arbeider med et prosjektet kalt ”Ergonomi og pedagogikk hånd i hånd – helse i hver bevegelse” (EPH).
Analysen i oppgaven er delt inn i to. I første del anvendes Bruno Latours begreper for å få fram hvordan de fysiske omgivelsene virker inn på menneskelig handling og samhandling. Sentrale funn her er at tingenes utforming legger føringer for gjennomføringen av EPH-prosjektet, og således hvordan ergonomiske og pedagogiske målsetninger kan kobles sammen. I noen tilfeller delegeres det ansvar, som sikkerhet og kvalitative møter mellom barna, deres foreldre og de ansatte i barnehagen, til aspekter ved de fysiske omgivelsene. I den andre delen av analysen blir diskursbegrepet brukt for å sette fokus på forståelser som blir tatt for gitt i barnehagen og som virker inn på gjennomføringen av EPH-prosjektet. Her løftes orden og sikkerhet fram som sentrale diskurser/forståelser. Det innbyrdes styrkeforholdet mellom dem, samt deres relasjon til EPH-prosjektet, viser at særlig orden er et område med stor innflytelse på forholdet mellom ergonomi og pedagogikk.
Samlet sett viser oppgaven at de fysiske omgivelsenes virkning på forholdet mellom ergonomi og pedagogikk er betydelig, kompleks og flertydig. Menneskene kan handle på en annen måte enn hva som opprinnelig var hensikten med tingene og arkitekturen. De fysiske omgivelsene kan også være selvmotsigende ved å både fremme og hemme forholdet mellom ergonomi og pedagogikk på en og samme tid. Oppgaven belyser betydningen av å distansere seg fra selvfølgeligheter i de fysiske omgivelsene og gjøre dem til gjenstand for refleksjon.
“Benign materiality?”
This thesis focuses on the physical environment's effect on the ideal of combining employees' health and children's participation in a kindergarten context. The main question posed is: What promotes and what limits the relationship between ergonomics and pedagogics in kindergarten?
The empirical material is based on fieldwork conducted in a kindergarten working on a project called "Ergonomics and pedagogics hand in hand - health in every movement" (EPH).
The analysis in this thesis is divided in two parts. In the first part Bruno Latour's concepts is used to shed light on how the physical environment have impact on human action and interaction. Key findings are that objects design affects the implementation of the EPH-project, and thus how ergonomic and pedagogical objectives can be linked. In some cases responsibility areas, such as security and qualitative meetings between the children, their parents and the kindergarten staff, are delegated to aspects of the physical surroundings. In the second part of the analysis the concept of discourse is used to focus on the understandings that are taken for granted in the kindergarten, but still affects the implementation of the EPH-project. Order and security is highlighted and discussed as important discourses/understandings. The balance of power between them and their relation to the EPH-project, show that especially order is an area of considerable influence on the relationship between ergonomics and pedagogics.
Overall, the thesis shows that the physical environment's effect on the relationship between ergonomics and pedagogics are significant, complex and ambiguous. The analyses clearly demonstrates that humans may act differently than the originally purpose with the objects and the architecture by simultaneously promoting and inhibiting the relationship between ergonomics and pedagogics. The physical environment may also be contradictory. The thesis highlights the importance of taking a step back to reflect upon the truisms in our physical surroundings.