Å skape møteplasser Mangfold i norsk kulturpolitikk og scenekunstinstitusjonene

Abstract

Sammendrag Mangfold er et av de viktigste utviklingstrekkene i det norske samfunnet i dag. I 2007 ratifiserte Norge UNESCOs konvensjon om å verne og fremme mangfold av kulturuttrykk. Samme året ble målet om større mangfold definert som et av de fem hovedmålene for scenekunstpolitikken. For å fremme mangfold av kulturuttrykk i norsk kulturliv valgte regjeringen Stoltenberg en todelt strategi: å gi tilskudd til minoritetsprosjekter og samtidig påvirke de store kulturinstitusjonene til å jobbe med mangfold for å skape felles arenaer og felles referanser. Strategien har gitt lite resultater fordi scenekunstinstitusjonene ikke vil ta flerkulturelle kunstnere på alvor og samarbeide med dem som med likestilte parter. I stedet for å fremme mangfold og inkludering bidrar ofte de kulturpolitiske tiltakene til segregering og skaper A- og B- lag innenfor scenekunstfeltet. Hvorfor satser kulturpolitikerne i så stor grad på kulturinstitusjonene fremfor det frie feltet for å fremme mangfold av kulturuttrykk? Hvilke virkemidler bør politikerne bruke for at scenekunstinstitusjonene blir mer inkluderende? Hva er suksesskriteriene for å oppnå mangfold av kulturuttrykk ved en scenekunstinstitusjon? I oppgaven drøfter jeg disse spørsmålene med bakgrunn i teorier og begreper fra Pierre Bourdieu, Michel Foucault og Jacques Rancière. Jeg tar utgangspunkt i det antropologiske mangfoldsbegrepet som ble definert av den franske antropologen Claude Lévi-Strauss og undersøker hvordan begrepet ble tatt opp og operasjonalisert i UNESCOs dokumenter om kulturelt mangfold og i norsk kulturpolitikk. Min analyse viser at kvotering til utdanningsinstitusjonene og teatrene, samt aktiv bruk av øremerkede tilskudd til flerkulturelle prosjekter er helt nødvendig for å fremme kulturelt mangfold ved scenekunstinstitusjonene. I tillegg bør politikerne bygge opp sterke flerkulturelle miljøer for å spre makten i scenekunstfeltet. Flerkulturelle aktører bør ha tydelige profiler, utvikle sitt publikum og eie flere produksjonsmidler. Det er også viktig å øke mangfoldskompetanse hos scenekunstinstitusjonene og publikum. Diverse festivaler, seminarer, kurs, workshops og gjestespill skaper kulturell toleranse og bidrar til endringer i tankemåter og holdninger. Et vellykket mangfoldsarbeid ved institusjonene forutsetter ledelsesforankring, gode mangfoldsstrategier og et sunt mobbefritt arbeidsmiljø.