| dc.description.abstract | Innholdet og aktivitetene i barnehagen har det siste tiåret blitt pålagt tydeligere krav. Barnehagen har blitt et betydelig bidrag til den norske velferdsstaten, og er forventet å tilby omsorg, opplevelse og lek (Haug & Steinnes 2013). Som en konsekvens er det sterke politiske forventninger om at barnehagen bør assosieres med profesjonell og pedagogisk kvalitet for å kunne forsikre at barna får optimale lærings- og utviklingsmuligheter. Kun 32 prosent av de barnehageansatte har formell utdanning som førskolelærere (Haug & Steinnes 2013). Den resterende majoritet med assistenter er ufaglærte. Bakgrunn for valg av tema er den betydelige økningen og praktiseringen av dispensasjoner fra utdanningskravet på grunn av mangelen på nok førskolelærere, og den tilsynelatende flate strukturen. Barnehagen ser ut til å ha en kultur der erfaringsbasert kunnskap har like stor legitimitet som abstrakt kunnskap og utdanning (Løkken 1992, Smeby 2011, Børhaug & Lostberg 2010, Steinnes 2013, Nørregård-Nielsen 2006, Steinnes & Haug 2013). Etter et politisk initiativ til full barnehagedekning, er oppmerksomheten nå rettet mot de ansattes kompetanse som avgjørende faktor for å sikre kvalitet. For å forbedre barnehagekvaliteten har Øie-utvalget (NOU 2012) foreslått å øke antallet med utdanning i barnehagene. Studien fokuserer på betydningen av profesjonsutdanning i barnehagen, og undersøker arbeidsdelingen mellom assistenter og pedagogiske ledere. Forskningsspørsmålene er rettet mot rekrutteringen til yrket og førskolelæreryrkets sosiale posisjon. Formålet med oppgaven er å få innsikt i betydningen av profesjonsutdanning i barnehagen, arbeidsdelingen mellom assistenter og førskolelærere, og hvem det er som rekrutteres til yrket. Med utgangspunkt i dette er følgende problemstilling formulert: Har profesjonsutdanning noe betydning for arbeidsdeling mellom assistenter og pedagogiske ledere i barnehagen? For å undersøke profesjonalisering av førskolelæreryrket og arbeidsdeling i barnehagen, baserer studien seg på den grunnleggende antakelsen i klassisk profesjonsteori om at en profesjon har et abstrakt kunnskapsgrunnlag som gir kontroll over spesifikke oppgaver, samtidig som denne kunnskapen skiller dem fra ufaglærte og andre profesjonelle (Abbott 1988, Torgersen 1972). At førskolelæreren sin profesjonelle kunnskap ligger tilsynelatende tett opp til allmennkunnskap om barn (Steinnes 2013), og at barnehagens omsorgstradisjon har klare likheter med den tradisjonelle kvinnerollen kan påvirke yrkets profesjonelle status (Smeby 2011). Hensikten er å drøfte i hvilken grad det foregår en profesjonalisering av førskolelæreryrket. Oppgaven ser også på tidligere forskning som undersøker forholdet mellom faglærte og ufaglærte i barnehagen basert på MAFAL- datagrunnlaget (Steinnes 2010, Steinnes 2013, Haug & Steinnes 2013, Smeby 2011, Løvgren 2012, Løvgren 2013). Oppgaven ser på Øie-utvalgets gjennomgang av barnehageloven med forskrifter Til barnas beste (NOU 2012), en utredning som ser på om styringsverktøyet er godt nok tilpasset dagens og fremtidens barnehagesektor, for å belyse de barnehageansattes rammevilkår. På bakgrunn av dette ble det hensiktsmessig å se på 1. Hvem er det som rekrutteres til førskolelæreryrket? 2. Hvordan påvirker arbeidsdelingen førskolelæreryrkets profesjonelle status?3. Hva er sammenhengen mellom rekruttering og manglende utvikling mot profesjonell status? Det ble foretatt en empirisk-kvantitativ analyse av foreliggende datamateriale, fra en spørreundersøkelse som tok for seg hvordan førskolelærere mestrer og forstår sitt yrke, fra forskningsprosjektet "Meistring av førskulelærerrolla i eit arbeidsfelt med lekmannspreg" (MAFAL). Spørreskjemaet hadde høy grad av standardisering av spørsmål med forhåndsbestemte avkrysningsalternativer. Datamaterialet ble behandlet i Statistical Package for Social Science (SPSS). For å gjøre arbeidsdeling om til målbare variabler, har jeg gjennom faktoranalyse kommet frem til tre indekser i datamaterialet som måler dette, ut fra 13 spørsmål fra datasettet som går direkte på arbeidsoppgaver i barnehagen. Regresjonsanalyse anvendes for å se på sammenhengen mellom stilling i barnehagen og arbeidsdelingen. Det ble besluttet å bruke regresjonsanalyse for å få et bilde av de mer komplekse sammenhenger mellom kontekstuelle og strukturelle variabler. I denne oppgaven er det blitt sett nærmere på profesjonalisering av førskolelæreryrket og profesjonsutdanningens betydning for arbeidsdelingen i barnehagen. Funn i studien viser at det er en forskjell i arbeidsdelingen. Pedagogisk leder utfører oftere lederoppgaver enn assistenter. Ved utførelse av praktiske oppgaver viser imidlertid funnene at stilling ikke har noen effekt, pedagogisk leder og assistenter er like involvert i disse oppgavene. Studien har vist at begge utfører omsorgsoppgaver som bleieskift og hjelp til av- og påkledning i like stor grad. Studien viser at disse oppgavene fordeles etter etablerte idealer og organiseringstradisjoner som jobbrotasjon og vektlegging av en likhetsnorm, fremfor formell kompetanse og utdanning. Barnehagens åpningstider og bemanning er også fremhevet som rammefaktorer som bidrar til en begrenset arbeidsdeling. Samlet sett viser funnene at det er en begrenset arbeidsdeling i barnehagen mellom pedagogisk leder og assistenter. Profesjonsutdanning har betydning for arbeidsdelingen når det kommer til lederoppgaver som er tillagt pedagogisk leders stilling. Arbeidsdeling med utgangspunkt i stilling tolkes som et resultat av organisatorisk profesjonalisme og profesjonalisering ovenfra, og anerkjenner ikke først og fremst pedagogisk leders kompetanse. Resultatene kan være en indikasjon på at begrenset arbeidsdeling er en organisatorisk nødvendighet, med hensyn til mengden av praktiske oppgaver og bemanning. Videre viser studien at det har skjedd en endret rekruttering til yrket, fra kvinner med høyere sosiale lag til kvinner fra lavere sosiale lag (Gulbrandsen 2005). Gangen mot profesjonalisering er nært knyttet til sosial oppdrift (Torgersen 1972), men her har det gått i motsatt retning. Manglende rekruttering, dispensering fra utdanningskrav og full barnehageutbygging er faktorer som påvirker rekruttering og status. Innføring av kravet om grunnbemanning i barnehagen på én voksen per tre småbarnsplasser og én voksen per seks storbarnsplasser innen 2020, samt innsats for økt rekruttering og økt pedagogtetthet (St. Mld. 24 2012-2013), kan på lengre sikt bidra til profesjonalisering av yrket og en større betydning av profesjonsutdanning i barnehagen. Krav til pedagogisk bemanning er begrunnet i en forståelse om at den viktigste kvalitetsfaktoren i barnehagen er personalets kompetanse (NOU 2012). | nor |