Karriereveiledning og identitet

Abstract

I masteroppgaven har jeg valgt å se nærmere på karriereveiledning i ungdomsskolen. Hensikten har vært å få innblikk i hvordan rådgiveren arbeider med identitet i karriereveiledningen. Min teoretiske ramme har vært karriereteorier, samt teorier som omhandler ungdom og identitet. Teoriene synliggjør og medvirker til å utvikle en forståelsesramme for den karriereveiledningen som gis til elevene på ungdomsskolen. Teoriene vektlegger identitet som en viktig del av ungdomstiden og som et viktig grunnlag for å ta videre valg av utdanningsvei. I henhold til den vektleggingen og betydningen karriereveiledning i ungdomsskolen i de senere år har fått, ønsker jeg å gi ett innblikk i hvordan rådgiveren håndterer dette innenfor et identitetsperspektiv. Problemstillingen er derfor et produkt av en slik tankegang. Problemstillingen lyder som følger: På hvilken måte tilrettelegger og arbeider rådgiveren med identitet og selvoppfattelse i karriereveiledningen på ungdomsskolen? I tillegg til problemstillingen har jeg trukket fram noen forskningsspørsmål som jeg ønsket å belyse. Jeg ønsket å se nærmere på om identitet var en bevisst del av rådgivers arbeid med individuell karriereveiledning og faget utdanningsvalg. Jeg ønsket også å se på om geografisk plassering på henholdsvis øst og vest i Oslo hadde betydning for hvordan rådgiveren arbeidet med karriereveiledning og identitet. Jeg har ut fra empirien forsøkt å belyse problemstillingen, samt disse forskningsspørsmålene. Jeg har sett på hvordan karriereteorier, identitetsteorier og forskning på disse områdene kan belyse funn i studien. Hensikten er å gi innsikt og kanskje skape en diskusjon rundt hvordan identitet kan håndteres innenfor karriereveiledningsområdet på ungdomsskolen. Denne kvalitative studien bygger på et empirisk materiale fra intervju med seks rådgivere i ungdomsskolen. Et viktig fokusområde innenfor problemstillingen var individuell karriereveiledning. Et av hovedresultatene i undersøkelsen var at innholdet i individuell veiledning/gruppeveiledning hos flertallet av rådgiverne var preget av et lite bevisst forhold til og arbeid med identitet. Konsekvensen av at identitet kanskje har en lite fremtredende plass i veiledningssamtalen kan være at elevene gis en begrenset mulighet til å reflektere over sin identitet og selvforståelse og dermed får et svakere utgangspunkt til å ta meningsfulle valg av utdanning. Et annet viktig fokusområde har vært rådgivers arbeid i faget utdanningsvalg. Et av hovedresultatene på dette området var at rådgiveren mente at identitet var en viktig dimensjon i faget, men at identitet ofte hadde sitt hovedfokus i åttende klasse. Spørsmålet er om dette gir et godt nok grunnlag for eleven, slik at han/hun kan gjøre gode karrierevalg i 10.klasse. I tillegg til dette var flertallet av rådgiverne bekymret for lærerkompetansen i faget. Det kan være bekymringsfullt om en slik grunnleggende forutsetning for kvaliteten i faget er sviktende. Det siste fokusområdet har vært å se på om geografisk plassering i Oslo har innvirkning på karriereveiledningen som utøves. Hvilket veiledningsfokus rådgiverne fra øst og vest i Oslo har, kan få betydning for hva slags veiledning og oppfølging elevene mottar. Uavhengig av geografisk plassering, er det av stor betydning at eleven får en slik veiledning at han/hun står bedre rustet til å reflektere rundt sin egen identitet i tilknytning til videre valg av utdanning.