Abstract
Denne studien av ulv og bjørn kan leses som et bidrag i et større verk om de ville dyrenes kulturhistorie. Thorsen skriver at «når dyrene skrives inn i kulturhistorien, er det som en relasjon mellom dyret og mennesket, en relasjon som påminner om hva det vil si å være menneske og om at det leves andre liv parallelt med våre egne» (Thorsen 2006:25). Her har jeg forsøkt å vise hvordan en moderne relasjon mellom ulv og bjørn på den ene siden og mennesket på den andre siden, har implikasjoner og konsekvenser for både dyr og mennesker. Selv om disse rovdyrene har vært fraværende som synlige arter over flere tiår, har forestillingene og de kulturelle konstruksjonene om dem levd videre i litteratur, fortellinger, i filmer og som andre representasjoner. Jeg prøver å tegne et bilde av de kulturelle dyrene. Parallelt med disse kulturelle dyrenes liv, oppstår det andre bilder av dyrene. Gjennom naturvitenskapelig metode kan forskere vise fram dyr med egenskaper og adferdsmønstre som både tiltaler og virker avskrekkende. Men kunnskap etablerers også gjennom folks egne erfaringer, så ulik type kunnskap lever nå side om side og i både den folkelige og den akademiske kunnskapen finnes forskjellige sosial representasjoner av ulv og bjørn. Ved studere informantenes fortellinger om møter med ulv og bjørn, ser jeg at disse representasjonene og de kulturelle konstruksjonene, får konsekvenser for hvordan de plasserer rovdyrene i det fysiske rommet. Samtidig utkjempes en konflikt mellom folk i lokalsamfunnene som hevder å ha sine motstandere i grupper som representerer det motsatte av de verdiene de selv står for; dette er folk i forvaltningen, noen forskere og generelt andre som bor i mer urbane strøk. Denne studien finner at for begge sider blir ulven og bjørnen symboler.