Publikum som opplevelsesprodusent - feedbackloop i de sosiale mediene teater, italiensk fotball og Facebook.

Abstract

Denne oppgaven fokuserer på publikum som opplevelsesprodusent og adresserer, utfordrer og samler elementene i de sosiale mediene teater, fotball og Facebook ved å se på de respektive teorier som de tradisjonelt behandles under, både historisk, i samtiden, og empirisk gjennom øynene til en erfaren tilskuer, teaterarbeider, akademiker, medieprodusent og fotballsupporter. Hovedelementene er en refleksjon over feed-back-loopen og autopoeisisbegrepet slik det presenteres hos Erika Fischer-Lichte, sett i lys av de opprinnelige teorier hos V. Turner og R. Schechner, med blikk til hyperlinkteorier og communitasmodeller i de to andre nevnte arenaer og perspektiv mot det liminale og liminoide. En hovedkonklusjon er at det u-delte communitas er en forutsetning for story- og opplevelsesproduksjon. Resultatet er en forhåpentlig forfriskende deskriptivt komparativ analyse av de tre fenomeners roller, tid og rom - en analyse som har til hensikt å åpne blikket over fag-grensene for hva som må anerkjennes som flere sider av samme sak, nemlig at alle er sosiale performative medier og at communitas er en forutsetning for publikums opplevelsesproduksjon og en felles historiefortelling.

This paper focuses on the audience as a producer of experience as it adresses, challenges and merges the various elements of the social medias performance and theatre, football and Facebook by looking at the seperate theories in which they are traditionally conveied both historically, contemporary and through the eyes of a lifetime spectator, theatre-worker, mediaproducer, academic and football supporter. The main elements are a reflection on the feed-back-loop and the term autopoeisis as it is presented by Erika Fischer-Lichte in the light of the original theories by V. Turner and R. Schechner, with the additional perspective of football communitas and modern hyperlink theories with a reference to the liminal and liminoid. A major conclusion is that the undivided communitas is a major premise for story and performanceproduction. The result may be called a hopefully refreshing descriptive comparative analysis of the three phenomenons roles, time and space, which intent is to broaden the perspective and finally help to aknowledge the fact that these are similar in structure yet different in appearence and yet; all are social medias - and that communitas is a fundamental issue for common production of shared stories and experiences.