Tidlig innsats i utdanningspolitikk og lærerpraksis. En analyse av utdanningspolitiske dokumenter og kvalitative intervju med 1.-4.trinns lærere.

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker begrepet tidlig innsats i utdanningssammenheng. Studien har sett på hvordan prinsippet om tidlig innsats er beskrevet og forstått på henholdsvis politisk og praktisk nivå. Datamaterialet og analysen er todelt. Først undersøkes opplæringslovens §1-3 Tilpassa opplæring og tidleg innsats , samt sentrale utdanningspolitiske dokumenter. I andre del er det gjennomført kvalitative forskningsintervju med sju lærere på 1.-4.trinn. Analysen og drøftingen viser at tidlig innsats på politisk nivå er et sammensatt og vidtfavnende begrep. Det har implikasjoner for mange sider ved skole og undervisning og knyttes til flere didaktiske kategorier jamfør didaktisk relasjonstenkning. Fra politisk hold har tidlig innsats som overordnet mål å utjevne sosiale forskjeller. Det skal i første omgang gjøres ved at alle elever utvikler gode grunnleggende ferdigheter, spesielt i lesing og regning. Sentralt i dette arbeidet står en mer helhetlig skoledag, tidlig innsats for kartlegging og identifisering av elever som trenger ekstra forsterket undervisning, samt en økning av lærertettheten på de fire første årstrinnene. For å lykkes med tidlig innsats ser myndighetene det som nødvendig at skolen og lærere endrer sin kultur og holdning på flere områder. I tillegg sier utdanningsmyndighetene at de ønsker å sentralstyre norsk skole ytterligere, samtidig som skoler og lærere må ta mer ansvar for elevenes resultater. Lærerne som er intervjuet har en nokså lik forståelse av tidlig innsats. De sier at det betyr flere lærere, mer oppmerksomhet om de første skoleårene og innlæring av grunnleggende ferdigheter. Det er ingen av lærerne som nevner at tidlig innsats er lovfestet. De ser heller ikke på de obligatoriske statlige kartleggingsprøvene som direkte knyttet til tidlig innsats. For lærerne dreier tidlig innsats seg om å fange opp tidlig og gjøre en ekstra innsats overfor de elevene som sliter på skolen. Samtlige lærere mener at tidlig innsats er viktig og riktig. De færreste opplever imidlertid at det er tilstrekkelig med ressurser til å innfri intensjonene i tidlig innsats. Lærerne mener det er for få lærere, for lite tid, for mange læringskrav og for høye forventninger til elevene til at det de anser som grunnsynet i sin pedagogikk og formålet med tidlig innsats kan realiseres. Lærerne etterlyser mer handlingsrom og mindre målstyring. På bakgrunn av studiens funn mener jeg det er interessant å stille spørsmålet ved om tidlig innsats er et begrep med i første rekke politisk eller pedagogisk verdi.