| dc.description.abstract | PROBLEMOMRÅDE Denne masteroppgaven omhandler utforming av skolebygg. Nærmere bestemt er det gjort en casestudie av planleggingsprosessen fram mot et nytt skolebygg på en skole som vil omtales som "Maritun ungdomsskole". Bakgrunnen for valg av tema er blant annet at utformingen av skolebygg har vært gjenstand for forholdsvis heftig debatt (Vinje, 2010 og 2011), samtidig som det er gjort lite forskning på feltet (Vinje, 2011; Schanke og Skålholt, 2008). Særlig er det gjort lite forskning på prosessen fram mot et nytt skolebygg. Gjennom denne masteravhandlingen belyses to problemstillinger: 1. Hvilke vurderinger lå til grunn for utformingen av Maritun ungdomsskole? 2. Hvilket kunnskapsgrunnlag ser disse vurderingene ut til å bygge på? Teoretisk rammes avhandlingen primært inn av to teorier om kunnskap; en teori om skolens kunnskapsinteresser (Scherp, 2003a og b) og en teori om kunnskap og kunnskapsformer (Qvortrup, 2001 og 2004). Formålet med avhandlingen er i hovedsak å få en dypere forståelse for planleggingsprosessen fram mot det nye skolebygget på Maritun ungdomsskole. Det har imidlertid også vært et ønske å bidra til en økt oppmerksomhet på, og kunnskap om, skolebyggfeltet generelt, og om planleggingsprosesser av skoler spesielt. METODE Studien kan karakteriseres som en kvalitativ casestudie. Data er både innhentet fra kvalitative forskningsintervju med ulike aktører fra planleggingsprosessen, og fra dokumenter fra prosessen. Av hensyn til oppgavens omfang ble det valgt ut fem informanter. Både skolen og datamaterialet har blitt anonymisert i oppgaven. HOVEDFUNN Denne studien har ført frem til en rekke funn. I det følgende presenteres de viktigste: For det første tyder undersøkelsen på at det har ligget mange ulike vurderinger til grunn for utformingen av Maritun ungdomsskole, deriblant vurderinger knyttet til økonomi, akustikk, lys, luft og pedagogikk. Til tross for at alle disse vurderingene har vært viktige for utformingen av bygget, og at vurderingene kan være vanskelige å skille fra hverandre, ser det ut til at det har vært de pedagogiske vurderingene som har vært mest fremtredende i prosessen. Det må imidlertid poengteres at de kommunale føringene som lå til grunn for prosjektet selvsagt la noen rammer for skolens utforming, deriblant noen økonomiske rammer, som de pedagogiske vurderingene måtte gjøres innenfor. Videre var det enkelte tilfeller i byggeprosessen hvor de opprinnelige pedagogiske vurderingene ble fraveket, slik at skolens faktiske utforming ikke alltid ble i henhold til disse. Uavhengig av dette, er mitt overordnede inntrykk at pedagogiske vurderinger har vært mest fremtredende i planleggingsprosessen. For det andre tyder denne undersøkelsen på at vurderingene på Maritun ungdomsskole i hovedsak har omhandlet skolens fagavdelinger og det som kan omtales som det utvidede læringsmiljøet, det vil si relasjonen til kulturskolen, biblioteket og ungdomsskolens øvrige nærmiljø. Videre ser det ut til at både disse vurderingene, og andre, primært har vært rettet mot elevene og lærerne, og i forholdsvis liten grad skolens ledelse eller de andre aktørene i det utvidede læringsmiljøet. Dette vitner ikke om at aktørene i planleggingsprosessen, i tråd med Scherp (2003a og b) og Scherp og Scherp (2007), har sett skolen som organisasjon under ett, og erkjent at de ulike kunnskapsinteressene og aspektene ved skolen er tett koblet sammen. Videre tyder det ikke på at de, i tråd med Qvortrup (2001 og 2004) har hatt et systemisk perspektiv på skolen som organisasjon, det vil si har hatt kunnskap om betingelsene for kunnskap. At et systemisk perspektiv på skolen kan ha vært lite fremtredende ser vi også av vurderingene knyttet til både lærerne og elevene, som i forholdsvis liten grad ser ut til å legge til rette for den autonomi og kompleksitet som, i henhold til Qvortrup (2001 og 2004), kreves i det hyperkomplekse samfunn, og som også skrives opp som viktige kompetanser i Kunnskapsløftet (Lund, 2013a). Til tross for at planleggingsprosessen på Maritun ungdomsskole ser ut til å ha vært drevet av en klar pedagogisk visjon, kan det stilles spørsmålstegn ved grad av refleksjon rundt denne visjonen. Flere av vurderingene som er gjort i prosessen ble fremstilt som de hadde blitt gjort med bakgrunn i blant annet forskning, erfaring og observasjoner av andre skoler, når det i realiteten ser ut til at disse informasjonskildene selektivt har blitt valgt ut for å bekrefte en allerede utformet visjon. At aktørene har basert seg på en slik visjon er i seg selv ikke et problem. Når det eksisterer lite forskninger og føringer for utforming av skolebygg, må vurderingene nødvendigvis være opp til den enkelte kommune og skole. Jeg mener allikevel det er interessant at aktørene, bevisst eller ubevisst, har fremstilt prosessen noe annerledes enn den faktisk ser ut til å ha vært. | nor |