| dc.description.abstract | Sammendrag Oppgaven handler om barn i grunnskolen som ikke tør å være på skolen på grunn av sosial angst. Formålet med oppgaven er å belyse sosial angst som årsak til skolevegring og å presentere relevante tiltak. Oppgavens problemstilling er: Elever som vil, men som ikke tør. -Barn som utvikler skolevegringsadferd som følge av sosial angst. Hva slags tiltak kan være virksomme? Metode: Oppgavens metodiske tilnærming er en teoretisk analyse. Jeg har funnet relevant fagstoff som jeg har redegjort for, sammenlignet, tolket og drøftet. Dette er gjort ved hjelp av en hermeneutisk tilnærming. Oppgaven bygger blant annet på bidrag fra Kearney, Snoek, Berg, Flaten, Dahl og Thambirajah, Grandison og De-Hayes. Hovedfunn: Forskning indikerer at det er viktig å oppdage og hjelpe skolevegrere så fort som mulig, fordi tidlig oppdagelse og snarlige tiltak er avgjørende for hvor fort skolevegreren kommer tilbake på skolen og at de fortsetter å møte opp (Berg, 2005; Gillberg & Hellgren, 2000; Thambirajah et al., 2008). Derfor bør både skolen og hjemmet være klar over hvordan tidlige tegn på skolevegring kan vise seg. I oppgaven tar jeg blant annet for meg tidlige tegn på skolevegring, beskyttelses- og risikofaktorer for skolevegring, symptomer på sosial angst og hva slags situasjoner som er knyttet til skolen som er vanskelige for barn med sosial angst. Hvis barn og unge ikke går på skolen, så kan dette få konsekvenser i form av søvnproblemer, lavere selvtillit, og dårlige skoleprestasjoner (Heyne & Rollings, 2002; Ingul, 2005). Barn med angstbasert skolevegring kan også ha vansker med å få og å holde på venner noe som gjør det vanskelig å ha et normalt sosialt liv også på lang sikt (Thambirajah et al., 2008). En viktig del av oppgaven er tiltaksdelen der jeg tar for meg tiltak rettet mot familien, skolevegreren og skolen. Noen av de viktigste tiltakene er beredskapskontrakt, kognitiv terapi og fraværsregistrering (Kearney, 2001; Kearney, 2005; Snoek, 2002). | nor |