Uventet heder og tomme stoler. Historien om da Carl von Ossietzky og Liu Xiaobo vant Nobels fredspris, og hva som skjedde i etterkant.

Abstract

Denne oppgaven tar for seg historien om Nobels fredspris til Carl von Ossietzky (1935) og Liu Xiaobo (2010). Den redegjør for hvordan de vant, og hvilke reaksjoner prisutdelingene ga. I siste del ser oppgaven sammenligner de to prisutdelingene, og ser på likheter og forskjeller. Det er få priser i Nobels fredspris historie som har skapt såpass storm og debatt i Norge som fredsprisen til Ossietzky. Flere mente Nobelkomiteen hadde latt seg overbevise av marxister og sovjettro aktører som kun ønsket å ramme det nye Tyskland. En fryktet Tyskland ville straffe Norge, og mente Norge ikke måtte blande seg inn i indre-tyske forhold. Andre mente Ossietzky var en fredsskaper, og at han innesperret i en konsentrasjonsleir, var blitt et symbol på undertrykkingen i det nasjonalsosialistiske Tyskland. I ettertid trekkes gjerne fredsprisen til Ossietzky frem som en av de mest vågale tildelingene av Nobelkomiteen gjennom historien. I 2010 gjentok historien seg på mange vis da den kinesiske dissidenten Liu Xiaobo vant Nobels fredspris. Det hadde på forhånd ikke manglet på advarsler fra kinesisk side om hvordan en slik tildeling ville bli møtt. Da Liu likevel vant, møtte Nobelkomiteen en storm av protester, og på forskjellig vis valgte Kina å straffe Norge. Flere mente at Nobelkomiteen hadde agert politisk, og på klønete vis blandet seg inn i indre-kinesiske forhold. Det norsk-kinesiske forholdet ble satt på prøve, og norske eksport-interesser truet. På den annen side hevdet mange at Nobelkomiteen hadde utvist stort mot ved sin tildeling. Oppgaven er ikke en biografi over de to fredsprisvinnerne, eller et innlegg som sådan i debatten om hvem er verdige vinnere og ikke. Men den er et bidrag til å utfylle historien om to av de mest kjente fredsprisvinnerne.