Ett eller to? Helsestasjoners arbeid med tospråklige familier til barn med mulige språkvansker. En kvantitativ undersøkelse av nåværende praksis.

Abstract

Sammendrag Bakgrunn, formål og problemstilling Tospråklighet blir et stadig mer utbredt og vanlig fenomen i verden. Spørsmålet om hvorvidt tospråklige barn med språkvansker kan få lov til å vokse som tospråklige stilles for tiden stadig oftere over hele verden. Disse barna har visse egenskaper ved sitt språk som gjør at det blir likt språket til barn med spesifikke språkvansker. Språkvansker og tospråklighet blir ofte forvekslet, noe som gjør at språkvanskene blir enten over- eller underdiagnostisert (Paradis, Genesee & Crago, 2011). Lingvister, psykologer og logopeder i dagens multikulturelle samfunnet er opptatt av å kunne skille mellom typisk utviklede tospråklige barn og en- og tospråklige barn med språkvansker (Cost Action IS0804; Bialystok, 2007; Gathercole, 2010; Konhert, Windsor & Ebert, 2008; Paradis, 2007; Paradis, 2010; Paradis et al., 2011; Peña & Bedore, 2009). I Norge eksisterer det en unik mulighet for tidlig å fange opp tospråklige barn som er forsinket i sin språkutvikling eller viser tegn på språkvansker. I sine første fire leveår, når grunnleggende språkutvikling finner sted, får alle barn i Norge tett oppfølging på helsestasjonen, og språkkartlegging inngår som del i dette arbeidet. Formålet med oppgaven er å studere hvordan helsesøstre arbeider med tospråklige familier i situasjoner der foreldre er bekymret for barnets språkutvikling eller det foreligger en mistanke om språkvansker hos barnet. Det planlegges å skape en detaljert og objektiv beskrivelse av nåværende praksis på norske helsestasjoner når det gjelder kartlegging av språk og språkrelatert rådgivning og veiledning for tospråklige familier der barn veser tegn på språkvansker. Problemstillingen for oppgaven er: Hvordan forholder helsesøstrene seg til tospråklige familier der barnet har språkforsinkelser eller viser tegn på språkvansker? For å komme frem til problemstillingen og utarbeide spørsmål til undersøkelsen, har jeg jobbet ut fra følgende forskningsspørsmål: 1. Hvilke metoder og verktøy brukes av helsesøstre på helsestasjoner i vurdering av språkutviklingen til barn fra tospråklige familier? 2. Hvordan vurderer helsesøstre sin kunnskap om tospråklighet og språkvansker hos barn? 3. Hvordan ser helsesøstre på sin oppgave som rådgiver til tospråklige familier der barn viser tegn på språkvansker? 4. Hva kjennetegner råd helsesøstre gir til tospråklige foreldre når deres barn viser tegn på språkvansker? 5. Er nåværende praksis på norske helsestasjoner i arbeid med tospråklige familier oppdatert i forhold til nyere forskning på dette feltet? Metode Kvantitativ metode med elektronisk spørreundersøkelse som datainnsamlingsteknikk ble benyttet i denne oppgaven. Helsesøstrenes e-postadresser er ikke tilgjengelig for uvedkommende, så derfor ble invitasjonene videreformidlet av Landsgruppen av helsesøstre i Norsk sykepleierforening. Utvalget i undersøkelsen består av 73 helsesøstre som arbeider ved helsestasjoner for barn fra 0 til 5 år. Spørreskjemaet er delt i fem kategorier for på best mulig måte å belyse forskningsspørsmål og problemstilling. Dataanalyse Dataene ble behandlet ved hjelp av statistikkprogrammet SPSS (Statistical Package for Social sciences). Resultatene er presentert i form av tabeller, grafiske fremstillinger og tekst. Ved hjelp av krysstabeller (bivariat analyse) og korrelasjonskoeffisienten Spearman s rho er det blitt undersøkt om det var korrelasjon mellom variablene i undersøkelsen. Resultater Undersøkelsen viste at helsesøstre ved norske helsestasjoner bruker et bredt spekter av metoder når de vurderer språkutviklingen hos tospråklige barn. Det gjennomføres samtaler med foreldre, tilfeldig og systematisk observasjon med bruk av kartleggingsverktøyene SATS og SPRÅK 4. Ved behov for tolking brukes det tolk eller telefontolk. Foreldre som behersker tilstrekkelig norsk, oversetter for sine barn og kan bistå ved systematisk observasjon. I sin vurdering av språk hos tospråklige barn vektlegger helsesøstrene foreldrenes opplysninger. Ved behov innhenter de aktivt informasjon om barns språkutvikling fra flere kilder og jobber tverrfaglig. Omtrent 60 % av utvalget vurderer sine kunnskaper om temaet som i ulik grad tilstrekkelig for å gi informasjon, råd og veiledning til tospråklige foreldre. Tallene tyder på at det er informasjonsbehov på krysningspunktet mellom språkvanskene og tospråklighet. Egne kunnskaper om tospråklighet alene vurderer helsesøstrene som tilfredstillende, gode og svært gode. Det klare flertallet av helsesøstrene i utvalget opplever som sin oppgave å informere, gi råd og veiledning til tospråklige familier med barn med mulige språkvansker. Halvparten av utvalget opplever dette i betydelig grad, og 30 % i svært stor grad. Mange informanter understreker imidlertid at ansvaret skal deles mellom helsestasjonen og andre instanser og fremhever betydningen av tverrfaglige samarbeidet. De fleste informantene er positive til bruk av morsmål i flerspråklige familier. I sin rådgivning vektlegger helsesøstrene tidlig språkstimulering både på morsmål og på norsk, og tilrår å ha barn i barnehager fra toårsalderen. Familiens ansvar for tilrettelegging for barns tospråklig oppvekst blir fremhevet. Resultater av undersøkelsen viser at nåværende praksis på norske helsestasjoner er oppdatert i tråd med nyere forskning. Respondentene viser gode kunnskaper om både normal og avvikende språkutvikling, betydningen av tidlig språkstimulering og positive effekter av morsmålsbruken på barnets utvikling og familiens økologi. Helsesøstrenes gode kompetanse kommer tydelig frem i språkrelaterte rådene de vil gi til tospråklige familier. I tillegg, etter avsluttende kommentarer å dømme, synes mange at oppgavens tema var viktig. Resultatene av denne undersøkelsen ikke skal generaliseres, men kan gi grunn til å anta at det trolig er en tendens i hvordan helsesøstre arbeider med tospråklige familier til barn med mulige språkvansker.

Summary Background Bilingualism is becoming an increasingly common phenomenon in the world. To what extent bilingual children with specific language impairment (SLI) can be allowed to grow up as bilingual is being questioned more and more throughout the world. Bilingual children have language characteristics that are similar to children with SLI. SLI and bilingualism is often confused, leading to SLI being either over- or under diagnosed. (Paradis, Genesee & Crago, 2011). Linguists, psychologists and speech therapists in todays multicultural society are paying careful attention to separating children with typically developed bilingualism and bilingual children with SLI. (Cost Action IS0804; Bialystok, 2007; Gathercole, 2010; Konhert, Windsor & Ebert, 2008; Paradis, 2007; Paradis, 2010; Paradis et al., 2011; Peña & Bedore, 2009). In Norway there exists a unique possibility for early recognition of bilingual children who are delayed in their language development or show signs of SLI. In their first year of life, when basic language development is taking place, all children in Norway receive a close follow-up at the municipal health clinic, and language screening takes place as part of this work. The intention with this master thesis is to study how nurses work with bilingual families in situations where the parents are concerned about the childs language development or there is a suspicion of SLI. The intention is to make a detailed and objective description of the present practice at Norwegian municipal health clinics when mapping language and language related counseling and advice for bilingual families where the children show signs of SLI. The research problem for this thesis is: - How do the nurses approach bilingual families where a child has a speech delay or shows signs of SLI? To approach the problem and work out questions for the survey, I have used the following research questions as a basis: - Which methods and techniques are used by the nurses at health clinics in the evaluation of the childrens language development in bilingual families? - How do the nurses evaluate their knowledge of bilingualism and SLI in children? - How do nurses accept their role as speech and language counselors towards bilingual families where the children show signs of SLI? - What kind of advice nurses give to bilingual families when their children show signs of SLI? - Is the present practice at Norwegian health clinics updated in relation to recent research in this field? Method Quantitative method with the electronic survey is used to collect data for this thesis. The nurses email addresses are not available for public access, so the invitations had to be forwarded by the national organization for nurses (Landsgruppen av helsesøstre i Norsk sykepleierforening). The sample in the study consists of 73 nurses who work at health clinics for children from 0 to 5 years of age. The questionnaire in the survey is divided into five catagories in order to highlight the research areas. Data Analysis The data was processed with the help of the program Statistical Package for Social Sciences (SPSS). Results are presented in the form of tables, graphs and text. With the help of cross tabulation (bivariat analysis) and Spearman s rho, correlations between the variables in the study have been researched. Results The study showed that nurses at Norwegian health clinics use a broad specter of techniques in the assessment of language development in bilingual children. The nurses interview parents and apply random and systematic observation using checklists SATS and SPRÅK 4. Interpreters are used when necessary. Bilingual parents with a good command on Norwegian translate for their children and can support in the process of systematic observation. Nurses evaluation of bilingual childrens language development is to a large degree based on information from parents. When necessary they gather the active information about the childs language from all relevant sources. Around 60 % of the sample evaluates their knowledge about the subject as sufficient for giving advice and counseling to bilingual families. The data indicates there is a need for information at the interface between SLI and bilingualism. The majority of nurses in the sample accept their role as a language counselor for bilingual families whose children have possible language problems. Many respondents indicate that the responsibility should be divided between the health clinic and other relevant services. The majority of nurses in the sample show a positive relation to the use of the mother tongue in bilingual families. In their counseling they emphasize the importance of language stimulation in both Norwegian and their mother tongue, and advise having children in a Norwegian kindergarten from the age of two. The role of the family in childrens language development is emphasized. The current practice at Norwegian health clinics is updated according to new research in the field. Respondents show good knowledge about typical and impaired language development, importance of early language stimulation and positive effects of use of the mother tongue for the childs overall development. Results of this study cannot be generalized for the greater population, but can give a basis for assuming an apparent tendency in how nurses in health clinics work with bilingual families where children have language delay and possible SLI.