Abstract
Hva, eller hvem, var goliardene? Betegnelsene "Golias" og "goliardus" opptrer i dikttilskrivelser, i konsifordømmelser, og i et par fortellinger skrevet av høygeistlige. Undersøkelsen legger hovedvekten på 1100- og 1200-tallet og på det intellektuelle miljøet i Frankrike og England. Problemstillingen dreier seg om Golias og goliardene hadde noe med sosial identitet å gjøre: Var de del av selvforståelsen til en ny type lærde? Lærde som da levde i spenningsforholdet mellom institusjoner som skoler, forskjellige filosofiske retninger, ulike typer klostre, verdslige hoff og byråkrati? Med utgangspunkt i Reinhardt Kosellecks teorier om begreper og motbegreper analyserer jeg hva Golias og goliardene i så fall kan ha vært motbegrepene til, og om de i høymiddelalderen, i visse kretser, kan ha fått et endret meningsinnhold.