Innføring av operasjonsroboter i spesialisthelsetjenesten. Kunnskapsbasert helsetjeneste - eller "toys for boys"?

Abstract

Bakgrunn: Kunnskapsbasert medisin og kunnskapsbasert helsetjeneste har vokst fram som en bevegelse de siste tjue åra. Myndighetene legger i økende grad opp til at beslutninger i helsetjenesten skal baseres på systematisk vurdering av dokumentert effekt og kostnadseffektivitet av tiltak. I perioden 2005-2012 ble det anskaffet ti operasjonsroboter ved norske helseforetak. Det fins sparsomt med holdepunkter for at operasjonsrobotene fører til bedre pasientbehandling, men det er godt dokumentert at robotene har påført helsetjenesten økte utgifter. Det var ikke kjent hvilke vurderinger beslutningstakerne hadde gjort da operasjonsrobotene ble anskaffet. Formålet med studien var å kartlegge disse vurderingene og analysere hvordan vurderingene ville stå seg mot den kunnskapsbaserte modellen for innføring av ny teknologi som sentrale helsemyndigheter har lagt opp til. Metode: Seks personer, som alle satt med eller meget nær beslutningsansvaret da sju av robotene ble anskaffet, ble intervjuet om de overveielsene som ble gjort. I tillegg ble utvalgte dokumenter – hovedsakelig styredokumenter, brev og presseoppslag – studert. Resultater: Flere av robotene er finansiert ved gaver. Beslutningstakerne har kjent til at robotteknologien i liten grad bedrer pasientbehandlingen, og at teknologien er kostnadsdrivende. Påviste drivkrefter for innføringen var blant annet strategiske ønsker fra ledelsen om å beholde elle rekruttere fagfolk og pasientgrunnlag og ønske om å styrke sykehuset i pågående eller kommende organisatoriske prosesser. Press fra fagmiljøer og pasienter har spilt en viss rolle. Tilbudet om gaver har i seg selv påvirket beslutningene flere steder. Informantene ga utrykk for tro på at operasjonsroboter er framtidsrettet teknologi. Diskusjon: Litteraturen beskriver ulike former for rasjonalitet som grunnlag for å fatte beslutninger. Helseforvaltningen har som utgangspunkt at beslutninger i helsetjenesten bygger på optimeringsstrategier - «mest mulig nytte» - og legger et nasjonalt perspektiv til grunn. Beslutningene om å anskaffe roboter bygger på andre former for rasjonalitet, og innbyrdes konkurranse mellom helseforetakene har spilt en vesentlig rolle. Konklusjon: Operasjonsroboter i norsk spesialisthelsetjeneste har kommet som resultat av enkeltstående beslutninger i ulike helseforetak, der lokale perspektiv, drivkrefter og konkurranseforhold har vært viktig.

Background: The principles of evidence-based medicine have been established in the health services during the last two decades. The authorities emphasize to a greater extent that decisions should be based on systematic evaluation of all available documentation of effects and cost-effectiveness of interventions. Between 2005 and 2012, ten surgery-assisting robots (Da Vinci) were taken into use in Norwegian hospitals. The scientific documentation for improved patient care is sparse, but it is well documented that the costs increase. Facing these facts little was known about why the decision-makers in the various hospitals had chosen to buy or receive the robots. The aim of the study was to find out which considerations had been done and further to analyze and compare these considerations to the evidence-based model the health authorities recently have set up for introducing new technology in the health services. Methods: Six persons, who were heavily involved in the discussions and decisions about seven of the ten presently available robots, were interviewed about the considerations that had been done. In addition, relevant written documents were studied. Results: Some of the robots have been financed by private donations. The decision-makers were aware of the sparsely documented added value for the patients and the increased costs. Major arguments were strategic plans of attracting the best surgeons, the patients and positioning the hospital in ongoing organizational processes. Pressure from surgeons and patients was present to some extent. The presence of a possible donation had also directly impact on the decisions. The informants expressed their belief in robots being technology for the future. Discussion: In the literature about decision-making and rationality, various forms of rationality are described and categorized. The health authorities seem to assume that decisions in the individual hospital aim at maximizing the utility for the national health care as a whole – with a national perspective. The decisions about getting the robots were taken out of another perspective, and competition between the hospitals played a major role. Conclusion: Robotic-assisted surgery in Norwegian health services has been introduced as a result of several uncoordinated decisions in the various hospitals, where local perspective, local interests and a competitive environment have been important.