Arbeid med psykisk helse - fra regjering til barnehage

Abstract

Tema for denne masteroppgaven er psykisk helse, og formålet er å se på hvilke forhold som påvirker arbeid med psykisk helse i barnehagen. For å undersøke dette, ble det aktuelt å betrakte tilhørende politiske, og helsepolitiske dokumenter i Kunnskapsdepartementet, Helse- og omsorgsdepartementet og Oslo Kommune. Ved å følge disse dokumentene som er tilknyttet ulike nivåer fra regjeringen og ned til barnehage, ble det mulig å se på både innhold og sammenheng for psykisk helse og barnehage. Masteroppgaven er en kvalitativ undersøkelse, hvor semi-strukturert intervju er tilnærming, i møte med de fire informantene i fra, Kunnskapsdepartementet, Høyskolen i Oslo og Akershus, barnehageadministrasjonen i Nordre Aker, og barnehagen i Nordre Aker. Det er brukt en fenomenologisk og hermeneutisk tilnærming i analyse av materiale, og tre tema er presentert og drøftet for å besvare problemstillingen. Masteroppgaven viser at område barnehage, tilhører Kunnskapsdepartementet (KD), og at psykisk helse, tilhører Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). Denne tilhørigheten opprettholdes nedover i systemet gjennom sine respektive byrådsavdelinger; kunnskap og utdanning, og eldre og sosiale tjenester, i Oslo Kommune, og ned til barnehage. Denne fordelingen av barnehagen og psykisk helse gjør at samarbeid og utforming av de politiske dokumentene blir vesentlig, for å ivareta hverandres interesser. Masteroppgaven viser at de politiske dokumentene om barnehage og psykisk helse, innholdsmessig fremstår diffust, og begrenset. Bruk av selve begrepet psykisk helse, i politiske dokumenter tilknyttet barnehage, som Rammeplan for førskolelærerutdannelsen (UFD, 2003), Rammeplan for barnehagelærerutdannelsen (KD, 2012b), Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (KD, 2011) og Statsmelding 24, Fremtidens barnehage (KD, 2012-2013) er nesten ikke eksisterende, og det er først når man har en god forståelse av begrepet, og vurderer hva i dokumentene som kan tillegges begrepet, at man finner noen forståelser og formuleringer for arbeid med psykisk helse i barnehagen. I helsepolitiske dokumenter tilknyttet, psykisk helse som, Opptrappingsplan for psykisk helse (SHD, 1999-2006/2008), møter en på en lignende problemstilling, men her er det barnehagen som ikke beskrives. Opptrappingsplanen som var en tiårig satsing for å styrke psykisk helsevern i hele tiltakskjeden, beskriver ikke barnehage, men derimot helsestasjon og skolehelsetjenesten. Først fire år senere i 2003, med utvidelse av opptrappingsplanen, og Strategiplan for barn og unges psykisk helse (HD, et al, 2003) kom barnehagen inn med mål og tiltak for psykisk helse. Men fra denne strategiplanen, har jeg ikke funnet noen politiske dokumenter i Oslo Kommune, som viser til å bygge på denne, slik som jeg har kunnet med Opptrappingsplanen for psykisk helse (SHD, 1999-2006/2008). Dette kan være forårsaket av kravet om full barnehagedekning, som kom samtidig i 2003. Utforming av politiske dokumenter og samarbeid mellom departement og etater, er sentrale forhold som påvirker til arbeid med psykisk helse i barnehagen. De politiske dokumentene må formuleres innholdsmessig slik at de bidrar til nødvendig kompetanse, for at barnehagene skal kunne forebygge, identifisere og hjelpe barn med psykiske vansker og lidelser. I forhold til samarbeid og igangsetting av de politiske dokumentene, har vi et system fra regjering og ned til barnehage, som i utgangspunktet fordeler barnehage og psykisk helse på to sider. Samarbeid mellom departementene og avdelinger i kommunen, blir derfor essensielt slik at de politiske dokumentene på en helhetlig måte ivaretar og trekker sammen begge sider.

The theme of this Research is is mental health, and the purpose is to look at the factors that affect the work of mental health in kindergarten. To investigate this, it was necessary to consider political and health political documents in the knowledge department, Health and care Department, and Oslo Municipality. By following these documents associated with various levels of government down to the kindergarten, it was possible to look at both content and context for mental health care. This research is a qualitative study, With semi-structured interview approach, in meeting With the four informants from, Knowledge department, Health and care department, kindergarten administration in Nordre Aker district, and one Kindergarten in Nordre Aker district. It is used a phenomenological and hermeneutical approach in the analysis of material, and three topics are presented and discussed to answer the question. The research shows that kindergarten, is a part of the knowledge department (KD), and that mental health is part of Health and care department (HOD). This affiliation is maintained down the system through their respective councils departments, knowledge and education, and the elderly and social services, in Oslo, and down to kindergarten. This distribution of kindergarten and mental health enables collaboration and design of the policy documents are essential in order to protect each other's interests. The research shows that the policy documents for kindergarten and mental health, contextually appears diffuse and limited. The use of the concept of mental health, in the political documents attached kindergarten, as pre-school education (UFD, 2003) kindergarten teacher (KD, 2012b), Framework Plan for the Content and Tasks of kindergarten (KD, 2011), and State No. 24, Future kindergarten (KD, 2012-2013) is almost nonexistent, and it is only when one has a good understanding of the concept, and considering what the documents attributable to the notion that there are some understandings and formulations for working with mental health institution. In health policy documents attached, mental health, Escalation plan for Mental Health (SHD, 1999-2006/2008), one encounters a similar problem, but here is the kindergarten that is not described. The Plan which was a ten-year initiative to strengthen mental health services throughout the chain, does not describe the nursery, but rather clinics and school health. Only four years later in 2003, with the expansion of the Strategy plan for Child and Adolescent Mental Health (HD, et al, 2003) was kindergarten describes with goals and measures for mental health. But from this strategic plan, I have not found any policy documents in Oslo Municipality, which refers to building on this, as I have been able to Escalation Plan for Mental Health (SHD, 1999-2006/2008). This may be caused by the requirement of full coverage for children in kindergarten, which came at the same time in 2003. Formulation of policy documents and cooperation between ministries and agencies, are key factors affecting the work of mental health in kindergarten. The policy documents must be formulated in content so that they contribute to the necessary expertise for the daycare should be able to prevent, identify and help children with mental health problems and disorders. In terms of cooperation and implementation of the policy documents, we have a system of government down to the kindergarten, which initially benefits kindergarten and mental health on two sides. Cooperation between the ministries and departments of the municipality, is therefore essential so that the policy documents in a comprehensive manner safeguards and draws together both sides.