Abstract
Denne oppgaven tar for seg Storbritannias politikk i møte med konflikten i Midtøsten fra 1967-1970. Oppgaven drøfter hvorfor Storbritannia gikk fra å aktivt å forsøke å hindre utbruddet av Seksdagerskrigen i 1967 til tilnærmet full passivitet under arbeidet for å få på plass en fredsavtale under Utmattelseskrigen i 1970. For å drøfte hvorfor britenes politikk forandret seg går oppgaven hovedsakelig ut på å analyserer britenes politikk i møte med Seksdagerskrigen, utformingen av resolusjon 242 og Utmattelseskrigen. Oppgaven drøfter britenes politikk ut ifra en teori om at en aktørs handling er styrt av dens interesser. Britenes politiske, økonomiske og strategisk interesser i Midtøsten er derfor sentrale. Oppgaven er begrenset til kun å ta for seg britenes politikk. Oppgaven går derfor ikke inn å analyserer andre deler av Midtøstenkonflikten eller andre staters politikk i perioden. Oppgaven ser kun på andre staters politikk der dette er relevant for å analysere britenes politikk.