Når maten sitter fast i hodet - Jenter som blogger om spiseforstyrrelser

Abstract

Mitt utgangspunkt for denne oppgaven er problemstillingen: «Hvorfor blogger jenter med spiseforstyrrelser?». I Norge viser tall basert på solid nasjonal og internasjonal forskning at 50 000 kvinner mellom 15 og 45 år til en hver tid lider av en form for spiseforstyrrelse. Sannsynligvis er kun 10-20 prosent av det samlede antall spiseforstyrrelser gutter og menn (Folkehelseinstituttet, 2009; Rosenvinge & Götenstam 2002). Å blogge om spiseforstyrrelser er et relativt nytt fenomen i forskningssammenheng. Det er fortsatt en del forestillinger og tabuer knyttet til spiseforstyrrelser, og fortsatt lite forskning knyttet til sosiale medier og psykisk helse. Jeg ønsker i denne oppgaven å forsøke å bidra til en økt forståelse for hvorfor noen jenter med spiseforstyrrelser velger å blogge om det. Mitt datamateriale er basert på svarene fra et kvalitativt spørreskjema med 14 spørsmål sendt på e-post til ni informanter. I tillegg har jeg analysert mellom 25 og 30 blogginnlegg tilhørende de respektive ni bloggerne. Til sammen har jeg sett på omkring 300 blogginnlegg med spiseforstyrrelsen som hovedinnhold. Jeg har benyttet interpretativ phenomenological analysis (IPA) i arbeidet med datamaterialet. Fokuset er rettet mot fenomenet jenter som blogger om spiseforstyrrelser. I analysedelen benyttet jeg meg av analyseprogrammet NVivo 10 og Microsoft Word (2011). Etter analysen av svarene på spørreskjema og blogginnleggene var det åtte kategorier som skilte seg ut som viktige funn: 1) bloggens betydning, 2) skriving som terapi, 3) skam og tabu, 4) spiseforstyrrelsen, 5) publikum og respons, 6) opplyseren og hjelperen, 7) sannhet og sensur og 8) spiseforstyrrelser og skolen. Det fremgår av svarene at mange av jentene ønsker å sette ord på vanskelige følelser som for eksempel skam gjennom bloggen. De beskriver hvordan det oppleves for dem å leve med spiseforstyrrelser. Det gir et unikt innefraperspektiv som er godt fenomenologisk utgangspunkt for dette prosjektet. Skriving som egenterapi og opplevelsen av felleskap med andre i samme situasjon, og lesere generelt trekkes fram som spesielt positivt. Majoriteten av utvalget beskriver at bloggen er et positivt moment i deres hverdag. De uttrykker også at tidsperspektivet på bloggen er at den avsluttes den dagen de kan si at de er friske.