Et reddet liv skal også leves - En litteraturstudie om rehabilitering ved brystkreft

Abstract

Bakgrunn Omlag 30.000 personer fikk kreftdiagnose i Norge i 2011, hvorav 3.000 brystkreft, som er den hyppigste kreftformen hos kvinner. Det er bedret overlevelse i alle de store kreftgruppene som bryst-, prostata-, lunge- og colorektalkreft, og i Norge lever 215.000 personer etter å ha fått en kreftdiagnose. Forekomsten av brystkreft har økt jevnt over mange år. Økningen i overlevelse har vært spesielt stor de siste 20 år. Relativ overlevelse etter 5 år er nå 89%. Bedret overlevelse kan skyldes fremskritt i behandlingsregimer, screeningprogrammer eller økt kunnskap i befolkningen og blant helsepersonell. Både sykdomsforekomsten og den behandlingen som gis for å kurere sykdommen kan føre til at det blir flere og flere som lever med følgene av sykdommen, samt med bivirkninger og senfølger av behandlingen. Det har vært hevdet at vi står overfor et paradigmeskifte hvor kreftsykdom har gått over fra å være en livstruende til å bli en kronisk tilstand. Problemstilling Hva vet vi om behovet for rehabilitering og mulige tiltak når det gjelder brystkreftoverlevere? Materiale og metode For å belyse denne problemstillingen har jeg foretatt en litteraturstudie, basert på litteratur fremskaffet ved et litteratursøk i databasene PubMed og CINAHL, og av annet kildemateriell. Resultater Litteraturen viser at brystkreftoverlevere kan ha smerter, lymfødem, annen arm-skulderproblematikk samt nevropatier. Infertilitet og prematur eller tidlig menopause, vektøkning, akselerert bentap, kardiovaskulær sykdom, psykososiale problemer kan også forekomme som konsekvenser av diagnose og behandling. Depresjon, redsel for tilbakefall, søvnforstyrrelser, kognitive problemer, fatigue og seksuelle problemer er også beskrevet som utfordringer for denne pasientgruppen. Et bredt spekter av plager og utfordringer som indikerer behov for rehabilitering. National Cancer Survivorship Initiative (NCSI) i England har gjort beregninger hvor de antar at 5% av kreftoverleverne har komplekse rehabiliteringsbehov som krever tverrfaglig innsats, 25% har et visst behov for utredning, etterbehandling eller rehabilitering og 70% antas å ha svært begrenset behov for enkle støttetiltak. Tilsvarende beregninger er ikke gjort i Norge. En nyere norsk spørreundersøkelse fant at 40% av pasientene (de 10 vanligste kreftdiagnosene) hadde behov for to eller flere rehabiliteringstjenester, og 60 % av de som hadde fått cytostatika og strålebehandling hadde det samme behovet. I studier fra flere land ble det rapportert at en stor andel av brystkrefoverlevere hadde udekkede behov for rehabilitering. Flere studier viste at også demografiske variabler har betydning for rehabiliteringsbehovet. Ung alder, høy utdanning, sivilstatus single, arbeidsledighet og dårlig økonomi er assosiert med størst opplevd behov for rehabilitering. Det synes å være dekning for å hevde at behandlingslinjene bør inneholde klart definerte tidspunkter for vurdering av rehabiliteringsbehovet. I litteraturen beskrives mulige screeningverktøy og sjekklister som hjelpemidler for å avdekke rehabiliteringsbehovet hos den enkelte pasient samt å innlemme en fysioterapeut i teamet for vurdering rehabiliteringsbehov og rådgivning. Heterogenitet i intervensjoner og mange forskjellige effektmål gjør det vanskelig å dokumentere effekter av rehabilitering på høyt evidensnivå, men det synes å foreligge gunstige effekter av fysisk aktivitet og CBT. En dansk rapport angir konkrete forslag til innhold i rehabiliteringsprogram på grunnlag av dokumentasjon for effekter og pasientenes behov for tjenester. Vurderinger og konklusjon Rehabilitering må settes på kartet overfor de klinikere som behandler kreftpasienter. Vurdering av rehabiliteringsbehov bør inn på definerte punkter i behandlingslinjene. Det er en oppgave for nasjonale myndigheter, de regionale helseforetakene og alle sykehusene som behandler kreftpasienter å sørge for at dette blir gjort. Faglige nettverks- og møteplasser for forskere og klinikere på tvers av medisinske spesialiteter og profesjoner bør opprettes for å fremme forskning og klinisk utprøving av metoder for vurdering av rehabiliteringsbehov, innhold og varighet av rehabiliteringsprogrammene og effekter av de ulike tiltak.

Background Approximately 30.000 persons were diagnosed with cancer in Norway in 2011. Three thousand was breast cancer diagnoses. Breast cancer is the most common form of cancer for women. Improved survival is observed in all major cancer groups; breast, prostate, lung and colorectal cancer, and two hundred and fifteen thousand persons living in Norway have once been diagnosed with cancer. The incidence rate of breast cancer has increased steadily for several years. Over the past 20 years, the increase in the survival rate has also increased significantly. Relative survival after 5 years is now 89%. Improved survival may be due to advances in treatment regimes, screening programs or increased knowledge in the population and amongst health professionals. Both the increased incidence rate and the treatment provided may lead to that more and more persons live with the consequences of the disease and side effects and consequences appearing a long time after the treatment. It has been claimed that we are now facing a paradigm shift where cancer has moved from being a life-threatening to become a chronic condition. Objective This study aims at clarifying what we know about the needs for rehabilitation and possible course of actions regarding breast cancer survivors. Material and Methods To clarify this issue, I conducted a literature study based on articles identified through searches in the PubMed and CINAHL databases, and by studying other source material. Results The literature study revealed that breast cancer survivors may have pain, lymphedema, and other arm and shoulder problems and neuropathies. Infertility and premature or early menopause, weight gain, accelerated bone loss, cardiovascular disease and psychosocial problems can also occur as consequences of the diagnosis and treatment. Depression, fear of recurrence, sleep disturbances, cognitive problems, fatigue and sexual problems are also described as challenges for this group of patients. This wide range of problems and challenges indicate that rehabilitation is needed. National Cancer Survivorship Initiative (NCSI) in England has made calculations in which they assume that 5% of cancer survivors have complex rehabilitation needs that require interdisciplinary efforts, 25% have a certain need for examination, follow-up or rehabilitation and 70% are assumed to have very limited needs for simple support measures. Similar calculations have not been made in Norway. A recent Norwegian survey showed that 40% of the patients (the 10 most common cancer diagnoses) required two or more rehabilitation services, and 60% of those who had received chemotherapy and radiotherapy had the same needs. In studies from several countries, it has been reported that a large proportion of breast cancer survivors had unmet needs for rehabilitation. Several studies also showed that demographic variables affect rehabilitation needs. Younger age, high education, marital status single, unemployment and poor economy are associated with the greatest perceived needs for rehabilitation. There seems to be evidence to suggest that the trajectories should contain clearly defined milestones in the timetable for the assessment of rehabilitation needs. The literature describes possible screening tools and checklists that can be used to identify the rehabilitation needs of the individual patient as well as incorporating a physiotherapist in the team for assessing rehabilitation needs and counseling. Heterogeneity in many different interventions and outcome measures makes it difficult to document the effects of rehabilitation with a high level of evidence, but there seems to be beneficial effects of physical activity and CBT. A Danish report provides specific proposals for content of rehabilitation programs on the basis of evidence for effects and patients' needs for services. Comments and conclusion The main challenge is to make the clinicians who treat cancer patients aware of the possible unmet needs for rehabilitation. Assessment of rehabilitation needs should enter at defined milestones in the trajectories. It is a task for governmental authorities, regional health institutions and all hospitals that treat cancer patients to ensure that this is done. Professional networking and meeting places for researchers and clinicians across medical specialties and professions should be established to promote research and clinical testing of methods for the assessment of rehabilitation needs, content and duration of rehabilitation programs and the effects of the various measures.