Helseøkonomisk evaluering av fysioterapibehandling i primærhelsetjenesten En metodestudie

Abstract

Introduksjon: Pasienter med muskel- og skjelett lidelser utgjør en av de største gruppene pasienter som oppsøker primærhelsetjenesten. Fysioterapi er en viktig del av tilbudet til disse pasientene og hensikten med behandlingen er å dempe smerte og å bedre funksjon og livskvalitet. Myndighetene har som mål å få mest mulig helse for hver krone, og det er derfor viktig at fysioterapeuter kan dokumentere nytten av og kostnadene ved behandlingen som gis. Hovedhensikten med denne metodestudien var å evaluere responsiviteten til de tre generiske helserelaterte livskvalitetsskjemaene EQ-5D, 15 D og SF-6D som brukes i helseøkonomiske cost-utility analyser og hvilke(t) som eventuelt egnet seg best i slike analyser etter en behandlingsserie hos fysioterapeut i primærhelsetjenesten. Materiale og metode: Aktuelle pasienter ble rekruttert av 5 fysioterapeuter i primærhelsetjenesten. I utgangspunktet kunne alle nye pasienter som kom til terapeuten bli spurt om å delta i studien, de eneste kriteriene for inklusjon var: Pasienten skulle være i arbeidsfør alder (18-67 år) og ha god norsk språkforståelse både muntlig og skriftlig. Pasientene fylte ut livskvalitetsskjemaene EQ-5D, 15 D og SF-6D før behandling og etter avsluttet behandling. I tillegg fylte pasienten ut to endringsspørsmål (glocal rating scales) i forhold til plager og funksjon (disse ble brukt som anker i responsivitetsanalysene). Resultater: 27 pasienter, 70 % kvinner ble inkludert i studien. Gjennomsnittsalderen var 53,8 ± 16,5 år og de hadde hatt symptomer i 78,5 ± 178 uker. Behandlingen varte i gjennomsnitt 12,5 ± 3,2 uker og pasientene mottok 14 ± 7 behandlinger. Resultatene viste at ca 90 % av pasientene rapporterte en bedring både når det gjaldt plager og funksjon. To av livskvalitetsskjemaene, EQ-5D og 15D, viste en høysignifikant endring i utility index og en stor effektstørrelse fra før til etter behandling, en effekstørrelse på henholdsvis 0,34 og 0,48. Målt med SF-6D var det ingen endring. Konklusjon: Både EQ-5D og 15D kan brukes kostnadsfritt, er enkle for pasientene å fylle ut og finnes i elektronisk utgave. De har begge god responsivitet, dvs evne til å fange opp endring over tid. I denne tidlige fasen av cost-utility analyser i fysioterapi vil det derfor sannsynligvis være nyttig å inkludere begge skjemaene, da har man mulighet til å teste ut hvilket av skjemaene som egner seg best til ulike pasientgrupper og for ulike formål.

Purpose: To evaluate the responsiveness of the generic health-related quality of life questionnaires EQ-5D, 15D and SF-6D used for patients with musculoskeletal problems receiving primary care physiotherapy treatment. Design: Prospective cohort study Material and methods: 5 physioterapists working in outpatient clinics recruited eligible patients to the study. Inclusion criteria were: age between 18 and 67 years and ability to read and write Norwegian independently. The patients filled in the EQ-5D, 15D and SF-6D prior to treatment and after the last treatment session. They also answered two glocal rating scales about change in complaints and function, these scales were used as an anchor in the responsiveness analysis. Results: 27 patients, 70% women, were included in the study. Their mean age was 53.8 ± 16.5 years, their mean duration of symtoms was 78.5 ± 178 weeks. The treatment lasted for 12.5 ± 3.2 weeks and the number of treatments was 14 ± 7. The mean direct treatment cost was 3338 ± 1310 NOK. There was a high correlation between the EQ-5D and 15D utility indexes at baseline, while for SF-6D there were only insignificant correlations with the indexes calculated from the two other questionnaires. Ninety % of the patients reported a positive change both in complaints and function. EQ-5D and 15D showed a highly significant change in utility index from baseline to the last treatment, with an effect size of 0.34 and 0.48, respectively. Conclusion: EQ-5D and 15D both showed acceptable responsiveness and high effect sizes. They are both simple to fill in, are free of costs and electronic versions are eligible for both of them.In this early stage of cost-utility analysis in physiotherapy it might be reasonable to include both questionnaires in future protocols to evaluate which is the most favourable to use for different diagnostic groups and in different settings.