| dc.description.abstract | I januar 2009 trådte et forbud mot kjøp av seksuelle tjenester i kraft i Norge. I kjølvannet av denne bestemmelsen ble det skadereduserende arbeidet på feltet styrket. Som eneste tiltak rettet mot kjøpere av seksuelle tjenester mottok Reform – Ressurssenter for menn midler til oppstart av et rådgivningstilbud. Tre år etter går prosjektperioden til KAST Norge mot slutten, etter å ha tilbudt smittesjekk, rådgivning og informasjon til personer som har kjøpt sex, og deres pårørende. Tilbudet har omfattet rådgivning per telefon, chat og nettside. Tilbudet har vært mye besøkt, og hatt stor pågang allerede fra første åpningsdag. Jeg var interessert i å finne ut av hvordan dette tilbudet til kjøpere kan sees i sammenheng med lovforbudet mot kjøp av sex, og hvordan denne tilknytningen forstås av personer som på ulike måter har vært involvert i oppstart og drift. Ingen tiltak oppstår i et vakuum, men påvirkes av politikk, ideologi, kultur og relasjoner til feltet rundt seg. Jeg ønsket å utforske hva som var bakgrunnen for at akkurat dette tiltaket oppstod akkurat nå. Gjennom ni intervjuer med et utvalg fagfolk, departementsrådgivere, polititjenestemenn, representanter for Reform og KAST Norge samt en bruker av tilbudet, har jeg kommet nærmere en forståelse av dette. Intervjuene har handlet om formålet med tilbudet, hva slags tilnærming til brukergruppen man anser som den beste og hva slags relasjon til politi og straffeapparat som er ønskelig. På denne måten har jeg villet tegne et tidsbilde av en spesifikk tilnærming til prostitusjon og kjøpere av seksuelle tjenester. For å oppnå en større forståelse av KAST Norge sin plass i et ideologisk landskap, har jeg redegjort for noen historiske perspektiver på kjøp av seksuelle tjenester og samfunnets sanksjoner rundt dette. Sentralt for en forståelse av den historiske utviklingen er overgangen fra strukturorienterte forklaringer av sexkjøp i funksjonalisme og patriarkatsteori til individorienterte forklaringer av sexkjøp innen sosialkonstruktivisme og liberalisme. Denne inndelingen belyser den uenigheten som i ulike historiske kontekster har funnet sted mellom et tvangsperspektiv på prostitusjon og et frivillighetsperspektiv. I denne oppgaven viser jeg hvordan målsetningen med KAST som sosialt tiltak er todelt. På den ene siden mener mine informanter at skadereduksjon for brukeren er sentralt, i form av smittesjekk og å imøtekomme psykososiale problemer. På den andre siden forventes tilbudet av samtlige av mine informanter å ha en effekt på brukernes atferd og en holdningsendrende effekt i befolkningen. Denne kombinasjonen av målsetninger drøftes i denne oppgaven ved hjelp av teori om styringsmulighetene som forvaltes i sosialt arbeid, og bringer oss til Michel Foucaults maktbegrep om governmentality, regjering på norsk. Dette handler om hvordan økende individualisering i liberale samfunn fører til en oppblomstring av indirekte styringsteknikker hvor individene ledes til å ta gode valg for seg selv. Flere samfunnsforskere har brukt dette begrepet for å forklare dreiningen i sosialt arbeid fra intervensjon til medvirkning. Mens man før tenkte at sosialarbeideren skal fortelle klienten hva som er best for vedkommende, er det nå en enighet om at godt sosialt arbeid foregår på brukerens premisser, ved at man tar utgangspunkt i personens virkelighetsforståelse og ståsted. Gjennom samtalene med fagfolk, byråkrater og politi i tilknytning til KAST, møtte jeg nettopp dette idealet om ikke å intervenere eller styre brukerne direkte. Delvis har dette bakgrunn i kunnskap om at «det ikke er slik folk endrer seg», som en av mine informanter sa det. Kunnskapen hos mine informanter om at endring kommer innenfra, i kombinasjon med idealet om sosialt arbeid på brukerens premisser, settes i denne oppgaven i sammenheng med Foucaults begrep om selvteknologier; hvordan individene forvalter seg selv som moralske subjekter. KAST Norge som et tiltak rettet mot både individ og samfunn sees i lys av begrepet hyrdemakt og styring av «flokken» gjennom å legge til rette for selvstyring. Samtidig som jeg i min analyse finner et felt preget av makt og styring, finner jeg et felt som kontinuerlig reflekterer over sin egen maktfunksjon. Den kunnskapen om makt og styring jeg som forsker benytter for å analysere mine informanters uttalelser, er beslektet med den kunnskapen de bygger på når de utformer sosiale tiltak som er effektive og minst mulig inngripende overfor brukerne. Dette drøftes avslutningsvis, sammen med refleksjoner rundt potensialet for motstand og endring i møtet mellom rådgiver og bruker av det sosiale tiltaket. | nor |