Mellom barken og veden? En studie av kommunikasjonsrådgivere i departmentene: mellom nyhetsmediene og politikerne

Abstract

Denne masteroppgaven undersøker hvilken rolle kommunikasjonsrådgivere i departementene har i dag i posisjonen mellom nyhetsmediene og politikerne. Studien bygger på intervjuer med kommunikasjonssjefer og kommunikasjonsrådgivere i departementene, politikere i Stoltenberg-regjeringen II og journalister i nyhetsmedier. Jeg drøfter ytre rammer og strukturelle forhold som kan ha påvirket utviklingen av rollen, og hvilke arbeidsmetoder og medieinitiativ kommunikasjonsrådgivere bruker for å få statsrådene på dagsorden. Det teoretiske rammeverket er i første rekke knyttet til forskning om kilder, kilderelasjoner, og dagsordenmakt. Analysen bekrefter at kommunikasjonsrådgivernes rolle er endret og at utviklingen er påvirket både av en forvaltningsreform fra 2001 som gjorde departementene til sekretariater for politisk ledelse og medieutviklingen etter 2000, men kommunikasjonsrådgiverne avviser at de har havnet mellom barken og veden. Mediene er i dag en av de viktigste arenaene for å drive politikk. Kommunikasjonsrådgivere med journalistisk bakgrunn bidrar ved hjelp av informasjonssubsidier, pseudobegivenheter og sitt nettverk til at politikere som vil sette dagsorden tilpasser seg medieformat, nyhetskonvensjoner og sjangerkrav i nyhetsmediene. Analysen synliggjør at statsrådene er mer i mediene enn tidligere, men det er et åpent spørsmål om de også i sterkere grad enn før har innflytelse på medienes dagsorden. Analysen viser også at kommunikasjonsrådgivere i departementene jobber tettere sammen med politikerne enn tidligere og deltar både i kortsiktig politikkformidling og i politikkutformingen. Informantene i departementene opplever at den kortsiktige politikkformidlingen tar stadig mer av deres tid. Det kan se ut som det økende antallet kommunikasjonsrådgivere med journalistisk kompetanse er med og forsterker den kortsiktige politikkformidlingen i departementene på bekostning av langsiktig strategisk politikkutforming.

This thesis examines the role of communication advisors in ministries today in their position between the news media and the politicians. The empirical material consists of interviews with communication managers and communication advisors in the ministries, politicians in the Stoltenberg II Government and journalists in news media. The study looks both at the external framework and structural factors that may have influenced the development of the role of communication advisors, and at the working methods and media communication initiatives counselors use when they try to put the ministers on the news agenda. The theoretical framework is journalism studies and media theories. The analysis confirms that communication advisors' role has changed and that the development is influenced both by the "management reform" of 2001 that made the Ministries Secretariats for the political leadership and the media development since 2000. The communication advisors however dispute that they are between a rock and a hard place. Today the media is one of the main arenas for debating politics. Communication advisors with journalistic background and knowledge facilitate and ensure that the politicians who seek to set the agenda adapts the media format, the news conventions and genre requirements in the news media by using information subsidies, pseudo events , and their network. The analysis reveals that the ministers are more often in the media than before, but it is an open question whether they set the agenda to a higher degree. The analysis also shows that the communication advisors in the ministries are closer to the politicians than before, and that they partake more in both the short-term policy dissemination and in the development of the long-term strategic policy. The informants in the ministries experience that the current dissemination of politics takes more and more of their time. It seems that the increasing number of communication advisors with journalistic skills, reinforce the current short-term dissemination of politics in the ministries at the expense of long-term strategic policy.