Abstract
Problemstilling: Studiens formål er å undersøke begrepsmessig korrespondanse mellom akademisk self-efficacy og prestasjonsangst. Litteraturoversikt for begge forskningstradisjoner viser store konseptuelle likheter og et uavklart skille mellom akademisk self-efficacy og prestasjonsangst. Det er usikkert om de representerer to ulike, men relaterte begreper eller overlappende konseptualiseringer av ett og samme fenomen. En alternativ forståelse til den etablerte oppfatningen av skille mellom disse begrepene er at akademisk self-efficacy kan forstås som negasjonen til prestasjonsangst. På bakgrunn av litteraturoversikt ble en bipolar modell bestående av motpolene akademisk self-efficacy og prestasjonsangst undersøkt. En slik problemstilling ser ikke ut til tidligere å ha vært gjenstand for empirisk evaluering eller diskusjon innen de to forskningstradisjonene.
Metode:Utforming av problemstilling, konstruksjon av måleinstrumentet akademisk self-efficacy, samt innsamling og analysering av data er gjort på egen hånd. Utvalget består av 456 studenter ved Universitetet i Oslo. Data ble innsamlet rett før studentene skulle avlegge eksamen. Første trinn i begrepsanalysen var å evaluere de psykometriske egenskapene ved måleinstrumentene ved bruk av reliabilitetsanalyse, samt eksplorerende og konfirmerende faktoranalyse. Empirisk evaluering av problemstillingen ble utført ved å sammenligne bipolar faktormodell og tofaktormodell gjennom konfirmerende faktoranalyse.
Resultater: Resultatene fra de empiriske analysene viste klar bipolar faktorstruktur med forholdsvis høye faktorladninger. Alle fit-indekser viste imidlertid dårlig modelltilpasning for alle bipolare faktorløsninger og favoriserte konsekvent tofaktormodeller.
Konklusjon: Funn fra denne undersøkelsen synes å støtte den etablerte oppfatning om et begrepsmessig skille mellom akademisk self-efficacy og prestasjonsangst. Resultatene kan imidlertid være påvirket av metode-effekter som bør tas hensyn til ved tolkning av resultatene. Det er av den grunn behov for ytterligere undersøkelser for å vurdere problemstillingens aktualitet. En nærmere avklaring av hvorvidt prestasjonsangst og akademisk self-efficacy er sammenfallende begreper vil kunne få følger for forståelsen og behandlingen av prestasjonsangst.