Måling av psykodynamisk fungering : Psykometriske betraktninger om instrumentet Psychodynamic Functioning Scales (PFS)

Abstract

Bakgrunn: Psykodynamisk fungering er et meget omfattende begrep som krever solid teoretisk og klinisk bakgrunn for å definere og anvende til hensiktsmessige kliniske og forskningsmessige formål. Psychodynamic Functioning Scales (PFS) er et av de nyere instrumenter som er utviklet av et forskerteam ledet av prof. P. Høglend for å måle forandringer i psykodynamisk fungering på pasienter som har gjennomgått korttidsdynamisk terapi. PFS består av seks skalaer, hvorav tre måler interpersonlig fungering ("Friends", "Family", "Romantic") og tre måler intrapsykisk fungering ("Tolerance affects", "Insight", "Problem solving"). De seks PFS skalaene skåres fra 1-100 poeng og er inndelt i ti kvalitative nivåer. PFS er blitt brukt som hovedutfallsmål i First Experimental Study of Transference (FEST) studien og forsøker å fange opp spesifikke forandringer som skiller seg fra symptom- eller funksjonsforandringer med et minimum antall skalaer.

Formål: Denne hovedoppgaven tar sikte på å validere PFS skalaene mot eksterne kriterier av psykopatologi slik de er målt ved hjelp av fire instrumenter som er benyttet i FEST studien: Inventory of Interpersonal Problems " Circumplex (IIP-C), Structured Clinical Interview for DSM-IV Personality Disorders II (SCID-II) Sum kriterier (SUM CRIT), Structural Analysis of Social Behaviour " Introject Surface (SASB-IS) og Symptom Checklist - 90 Revised (SCL-90-R). Per dags dato foreligger det ingen studier eller publikasjoner, verken i Norge eller internasjonalt, som har gjennomført denne typen analyse av PFS.

Metode: Hovedoppgaven benytter data som er samlet i FEST studien og har to deler. Del 1 er en evaluering av reliabilitet i lys av publiserte artikler som har omtalt og estimert ulike aspekter ved reliabilitet for PFS gjennom ulike estimeringsmetoder. Del 2 omhandler validitet og er en valideringsstudie av PFS skalaer i forhold til de fire ovennevnte eksterne mål på psykopatologi. Den diskuterer i hvilken grad psykodynamisk fungering slik den er målt med PFS i FEST studien kan assosieres med ulike former for psykopatologi slik de er målt fra ulike vinkler med fire eksterne instrumenter også benyttet i FEST studien. Skårer fra PFS skalaene sammenliknes med skårer fra IIP-C, SCID-II SUM CRIT, SASB-IS og SCL-90-R gjennom en analyse av korrelasjoner.

Resultater: Del 1 - Reliabilitet: PFS skaler oppnår meget god interrater reliabilitet når PFS brukes av tre ratere. De tre intrapsykiske skalaene viser svakest reliabilitet, antakelig pga. deres begrepskompleksitet. PFS er funnet til å være sensitiv nok til å fange opp individuelle forandringer etter terapi, noe som var en del av det opprinnelige formålet med instrumentet. Del 2 – Validitetsstudie: Validitetsanalysen viser en varierende grad av sammenfall mellom PFS skalaene og eksterne mål på psykopatologi, som forventet uten et tydelig mønster, da PFS ikke er designet med tanke på å måle en spesifikk type patologi. "Romantic" skalaen har gjennomgående færrest korrelasjoner, noe som kan skyldes utydelig beskrivelse av de ti kvalitative nivåer i skalaen eller at materialet rundt seksuelle forhold ikke kommer så lett fram ved første intervju. "Problem solving" har flest korrelasjoner, noe som kan tyde på at den fanger mer enn bare intrapsykiske aspekter affisert av patologi. PFS er tiltenkt å dekke et bredt spekter av fungeringsgrad fra svært dårlig til meget bra. Den overraskende mangel på korrelasjoner mellom PFS skalaene og den "friske høyredelen" av SASB-IS kan tyde på at PFS ikke måler psykiske styrker og positive evner godt nok.

Konklusjon: Funnene i denne studien indikerer at sammenhengen mellom begrepet "psykodynamisk fungering", målt med PFS og psykopatologi, målt med fire instrumenter som er tuftet på ulike metoder, er komplekst. Resultatene viser at slik begrepet er målt med PFS, er det ingen av de fire instrumentene isolert sett som evner å belyse bedre enn de andre andelen psykopatologi som er sammenflettet med psykodynamisk fungering. Studien viser også viktigheten av å bruke ulike metoder og instrumenter i klinisk kartleggingssammenheng for å oppnå et mer meningsfullt og utfyllende bilde av pasientens psykiske lidelse og klinisk status.